Innhold
1 Sikkerhet i tall
1.1 Bakgrunn for statistikk
1.2 Rapporterte hendelsestyper
1.2.1 Rapporterte jernbaneulykker fordelt på hendelsestyper
1.3 Jernbaneulykker og personskader
1.4 Sikkerhetsindikatorer
Statens jernbanetilsyn (SJT) fokuserer på virksomhetenes ansvar for å drive sikkert. Statistikk over uønskede hendelser brukes systematisk til å følge opp virksomhetene og planlegge tilsyn. Tilsyn baseres blant annet på at vi konkret vurderer risikonivået den enkelte virksomheten representerer. Tallene i denne rapporten kan være ulik tallene som er utgitt av Det europeiske jernbanebyrået (ERA). Dette skyldes at vi tar med skifting i den nasjonale statistikken.
I tillegg kan tallene i denne rapporten være ulik tallene som er oppgitt i tidligere sikkerhetsrapporter. Dette er fordi vi har fått oppdaterte opplysninger fra virksomhetene.
Hvert år sender virksomhetene i Norge inn en oversikt over jernbaneulykker til oss.
De sender også inn en årsrapport som belyser årsaker, behov for korrigerende tiltak og satsningsområder for sikkerhet for de nærmeste årene.
Opplysninger og tall i denne rapporten er basert på rapporterte hendelser fra virksomhetene etter gjeldende regelverk og presiseringen av definisjonen på jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser. Begrepet jernbaneulykke samsvarer med indikatorer fra ERA. Den totale rapporteringen av uønskede hendelser har økt cirka 9 prosent fra 2024 til 2025. I 2025 fikk vi inn cirka 49 000 rapporter om uønskede hendelser med jernbane, T-bane og sporvogn/trikk. Dette tallet inkluderer dobbeltrapportering, dyrepåkjørsler og selvmord. Videre i denne rapporten er dyrepåkjørsler og dobbelrapportering fjernet fra statistikken.
Figur 1 – togkilometer i 2025.Figur 1 viser at persontog har 62 prosent av alle togkilometerne i Norge og dominerer antall kjørte togkilometer i 2024. Godstog har 10 prosent, T-bane har 13 prosent og sporvogn/trikk har 12 prosent. Trafikktallene for 2021–2025 vises i Tabell 1 og Tabell 2. Togkilometer for arbeidsmaskiner er beregnet ut ifra antall driftstimer.
Tabell 1 Oversikt over togkilometer for 2021–2025.Figur 2 (under) viser at 82 prosent av passasjerkilometer er på jernbanen. Jernbane og sporvogn/trikk har alle økt i passasjerkilometer. Det vil si at antall passasjerer har økt. For T-bane har det vært en nedgang i passasjerkilometer. Dette skyldes blant annet at enkelte strekninger var stengt over lengre periode.
Figur 2 – passasjerkilometer i 2025 (angitt i milliarder og prosent).
Tabell 2 Oversikt over passasjerkilometer for 2021–2025.Regelverket for rapportering av uønskede hendelser i Norge krever at alle alvorlige jernbanehendelser og jernbaneulykker rapporteres til SJT og Statens havarikommisjon (SHK) innen 72 timer. Alle andre uønskede hendelser som påvirker jernbanesikkerheten, også kalt jernbanehendelser, skal rapporteres til SJT innen åtte dager. Tallene i grafene under er korrigert for dobbeltrapportering og selvmord.
I 2025 fikk vi cirka 49 000 rapporter om uønskede hendelser med jernbane, T-bane og sporvogn/trikk. Når dobbeltrapportering, dyrepåkjørsler og selvmord fjernes, er 34 777 hendelser totalt innrapportert i 2025, mot 31 920 i 2024, jamfør Figur 3. Hendelser som rapporteres dobbelt domineres av infrastrukturforhold og tredjepersoners handlinger (ulovlig ferdsel i spor) på jernbanen, og kan rapporteres både fra infrastrukturforvalter og den aktuelle involverte virksomheten på jernbanen. Rapporteringen av hendelser har økt fra 2024 til 2025. Hendelser som er rapportert fra sidespor og museumsbaner er ekskludert i statistikk videre i rapporten.
Rapporterte hendelser for henholdsvis jernbane, T-bane og sporvogn/trikk er vist i figur 3, figur 4 og figur 5.
Figur 3 – total antall rapporterte hendelser (jernbane, sporvogn/trikk og T-bane) i 2021–2025.Figur 3 viser at rapportering for jernbanehendelser samlet for hele bransjen har økt, mens antall alvorlige jernbanehendelser er tilnærmet lik i perioden 2022–2024. Det er færre jernbaneulykker og alvorlige jernbanehendelser i 2025 sammenliknet med 2024.
Figur 4 – antall hendelser på jernbanen fordelt på alvorlighetsgrad i 2021–2025.Figur 4 viser at antall jernbanehendelser har økt fra 2024 til 2025, mens antall jernbaneulykker og alvorlige jernbanehendelser har gått ned i samme periode. Antall jernbaneulykker og alvorlige jernbanehendelser i 2025 ligger under gjennomsnittet for perioden 2021-2025. Årsaken til nedgangen i 2025 skyldes blant annet i nedgang i noen hendelsestyper.
Figur 5 – alvorlighetsgrad T-bane, sporvogn og trikk 2021–2025.Figur 5 viser at T-bane og sporvogn/trikk til sammen hadde 8 jernbaneulykker i 2025. Trikken i Oslo (Sporveien Trikken AS), Bybanen i Bergen (Tide Buss og Bane AS) og Gråkallbanen i Trondheim (Boreal Bane AS) utgjør kategorien sporvogn/trikk. Hendelser hos sporvogn/trikk domineres i stor grad av at den kjører i blandet trafikk. Det er både personer og kjøretøy i trikkesporet. Hendelser som det fortsatt rapporteres mest av på T-banen, er personer i spor og hendelser på planoverganger, mens det for sporvogn/trikk er personer og kjøretøy i spor.
Økningen i rapportering for jernbanehendelser, skyldes i all hovedsak tekniske forhold som er vurdert å ha betydning for sikkerheten. Det er virksomhetene som har gjort endringer i rapporteringen, for de har en bedre oversikt over og forståelse av risikoforholdet. I 2023 ble tolkningen av begrepet jernbanehendelse bedre forstått, og dermed økte rapporteringen av kategorien jernbanehendelse. Denne endringen ble innført etter første kvartal 2023. Dersom denne endringen hadde blitt gjort tidligere i 2023, ville rapporterte jernbanehendelser vært høyere og mer likt 2024-tallet. Økningen av antall jernbanehendelser fra 2023 til 2024 betyr ikke at det er nesten dobbelt så mange hendelser i 2024, men skyldes delvis at 2023-tallet ikke inkluderer alle tekniske forhold i rapporteringen.
For T-bane/sporvogn/trikk i 2025 var det tre ulykker der tre tredjepersoner ble alvorlig skadet som følge av sammenstøt mellom personer i sporet og jernbanekjøretøy. Det var én passasjer som ble alvorlig skadet som følge av fall om bord. Det var ingen omkomne i ulykker på T-bane/sporvogn/trikk i 2025. De resterende jernbaneulykkene i 2025 skyldes stopp i trafikken over 6 timer eller materielle skader over 1,5 millioner kroner.
1.2.1 Rapporterte jernbaneulykker fordelt på hendelsestyper
Figur 6 – jernbaneulykker fordelt på hendelsestyper i 2021–2025.Figur 6 viser jernbaneulykker fordelt på hendelsestyper i 2021–2025. Tolv av ulykkene i 2025 involverte passasjertog, fire involverte godstog, to ulykker ved skifting og to andre typer tog. Ti av ulykkene er knyttet til sammenstøt med gjenstand, hvorav åtte er nedriving av kjøreledning. Færre sammenstøt med gjenstand i 2025 skyldes færre hendelser med kjøreledninger som har blitt revet ned.
Figur 7 – jernbaneulykker 2016–2025.Figur 7 viser utviklingen i antall jernbaneulykker på jernbanen de siste ti årene. Antallet jernbaneulykker gikk ned i 2025. Den største nedgangen i antall jernbaneulykker er færre avsporinger og sammenstøt med gjenstand. Den største nedgangen under hendelsestypen: sammenstøt med gjenstand er færre nedrivinger av kjøreledning. SJT har ikke nok informasjon til å peke på én eller flere spesifikke årsaker til at kjøreledninger blir revet ned.
I 2025 omkom to personer i planovergangsulykker. Begge personene døde som følge av sammenstøt mellom tog og personer i sporet. Begge ulykkene skjedde på planoverganger uten veisikringsanlegg, i sammenstøt mellom tog og kjøretøy. Ingen ansatte omkom i jernbaneulykker i 2025. To ansatte ble alvorlig skadd i forbindelse med skifting. Det var ingen omkomne eller alvorlig skadde passasjerer i 2025.
Figur 8 – jernbaneulykker på jernbanen 2025 fordelt på hendelsestyper i forhold til togkilometer i perioden 2020–2024.FFigur 8 viser at sammenstøt med gjenstand er den klart dominerende ulykkestypen på jernbanen, både i 5-årsgjennomsnittet for 2020–2024 og i 2025. Avsporing utgjør den nest største kategorien, mens sammenstøt med person og planovergang ligger på et betydelig lavere nivå.
Sammenlignet med 5-årsgjennomsnittet ser flere av ulykkestypene ut til å ligge lavere i 2025, særlig for sammenstøt med gjenstand og avsporing. Sammenstøt med gjenstand kan være nedriving av kjøreledning, steinras, trær i sporet, etc. SJT har ikke nok informasjon til å peke på én eller flere spesifikke årsaker til at kjøreledning blir revet ned. Årsaken til nedgangen er dermed ukjent. I kategorien avsporing har antallet avsporinger i forbindelse med skifting gått ned. Dette kan tyde på en positiv utvikling, men grafen alene gir ikke grunnlag for å slå fast årsakene til endringene.
De øvrige hendelsestypene, som brann ved spor/stasjon, av- og påstigning og annet, forekommer i svært begrenset omfang. Samlet sett peker grafen på at risikoen i hovedsak er knyttet til hendelser i sporet og til avsporing, mens andre ulykkestyper har relativt liten betydning.
ERA publiserte en rapport (Annual Safety Overview 2025) i mars 2025. Til denne rapporten henter ERA tall fra tilsynsmyndighetene i Europa. Alle tallene er unntatt selvmord og selvmordsforsøk. Norge har vært et av landene i Europa med færrest drepte per kjørte togkilometer i perioden.
Tallene i tabell 3 (under) er basert på innrapporteringen fra Bane NOR SF og gjelder for det nasjonale jernbanenettet.
Forklaring til tabellen:
- Skinnebrudd: Alle skinner som er delt i to eller flere deler, eller alle skinner der en del av metallet har løsnet og skaper et gap på glideflaten, som er mer enn 50 mm langt og mer enn 10 mm dypt.
- Solslyng: Alle feil knyttet til løpet og geometrien i skinnene og som krever skinneblokkering eller at tillatt kjørehastighet reduseres umiddelbart for å opprettholde sikkerheten.
- Signalfeil: Alle feil på et signalsystem (på infrastruktur eller rullende materiell) som fører til signalinformasjon som er mindre restriktiv enn det som kreves.
Tabell 3 Oversikt over noen indikatorer rapportert av Bane NOR SF.
Tabell 3 viser noen indikatorer som infrastrukturforvalteren Bane NOR rapporterer. Antall skinnebrudd i 2025 har gått noe ned fra 2024. Solslyng har økt sammenlignet med 2024. Skinnebrudd og solslyng er sesongvariert og kan skyldes klimatiske forhold (kulde/varme). Vi fikk ingen rapporter om «signal feilet til mindre restriktiv tilstand» i 2025.
Antall skinnebrudd og signal som feiler til mindre restriktiv tilstand i 2025 i forhold til kjørte togkilometer i 2025 ligger litt under det femårige gjennomsnittet for perioden 2020–2024.