Beredskap på jernbanen

Beredskap omfatter forberedelser, håndtering og normalisering. For en virksomhet handler det om planlagte og forberedte tiltak for å håndtere definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU-er).

Beredskapen skal bidra til å:

• begrense skader på mennesker, miljø og materielle verdier
• opprett­holde øvrig aktivitet som normalt
• gjenopprette normal drift raskest mulig
• begrense skader på omdømmet

Denne veiledningen bør brukes sammen med regelverk for jernbanen.

Gå til

• Begreper
• Relevante krav i jernbanelovgivningen
• Hva er beredskap?
  • Fasene i en beredskapssituasjon:
    • Detektere
    • Varsle og mobiliserer
    • Håndtere (evakuere, redde og bekjempe)
    • Normalisere
• Systematisk arbeid med beredskap
  • beredskapsvurdering
  • beredskapsplan
  • beredskapsorganisering
  • beredskapsøvelser
  • beredskapsutvikling

Begreper

Relevante krav i jernbanelovgivningen

Jernbanelovgivningen krever at virksomheten skal ha beredskap.

Under har vi gjengitt relevante deler om beredskap fra regelverket.

Hva er beredskap?

Kort om hva beredskapen omfatter:

• Kompetent og øvd personell.
• En forberedt organisasjon, utstyr og materiell for effektiv beredskapsinnsats.
• Oversikt over og avklarte grensesnitt med beredskapsressurser virksomheten samvirker med.
• Et dokumentert beredskapsplanverk, med
  • tydelig rollefordeling (hvem skal gjøre hva)
  • varslingslister (hvem skal varsles?)
  • innsatsplaner (hva skal gjøres?)
  • aksjonskort (hva skal gjøres?)
• Informasjonsberedskap (hva slags og hvilken informasjon skal gis når, og system(er) for nødkommunikasjon og samhandling).
• Beredskapsvurderinger og andre underliggende vurderinger som dimensjonerer beredskapen.
• Øvelser, revisjoner og annen type tilbakeføring av erfaring som blir brukt aktivt i arbeidet med kontinuerlig forbedring.

Fasene i en beredskapssituasjon

Oppsummert gjennomføres en beredskap i fasene detektere, varsle og mobilisere, håndtere (evakuere/redde/bekjempe) og normalisere.

Detektere

Deteksjon er å oppdage at en situasjon avviker fra det normale og tolke at avviket kan føre til en fare- og ulykkessituasjon. Deteksjonen kan være automatisk eller manuell (gjøres av personer).

For å bidra til rask håndtering og minske usikkerheten, bør virksomheten identifisere kriterier og beskrive klart når det skal erklæres at det har oppstått en beredskapssituasjon, og hvem som eventuelt skal ta beslutningen hvis man er i tvil.

Varsle og mobilisere

Virksomheten skal ha en effektiv varslingsplan som omfatter aktuelle eksterne og interne parter og andre aktører. En beredskapsorganisasjon må mobiliseres. Denne må ha kommunikasjonslinjer som skal følges for å unngå feiltolkninger. Fare- og ulykkessituasjon, omfang og eskaleringsrisiko avgjør hvilke ressurser som skal mobiliseres.

Ved varsling og mobilisering skal det gis nok og relevant informasjon om fare- og ulykkessituasjonen og relevante forhold knyttet til situasjonen. Dette sikrer at berørte ressurser for beredskap og støtte kan utføre innsatsen trygt og effektivt når de skal drive redning, bekjempelse og støtte.

Håndtere (evakuere, redde og bekjempe)

Ulike fare- og ulykkessituasjoner krever handlingsmønstre og systematikk som raskt gir oversikt og kontroll over tilgjengelige ressurser, kompetanse, utstyr og forventet utvikling.

Beredskapsplaner og tiltak gjør det mulig å mobilisere de riktige ressursene for typen hendelse og eskaleringsvurdering. Dette inkluderer:

• bekjempelse for å unngå at situasjonen utvikler seg videre til en ulykke
• å minimere skade og gjøre det mulig med effektive tiltak for evakuering og redning
• redningsinnsats som skal sikre at involverte og skadede personer blir funnet, gitt nødvendig førstehjelp og brakt til sikkert sted

Det skal være tilrettelagt for sikker evakuering. Det er for at reisende og personale kan komme seg ut av blant annet tog og tunneler frem til sikkert område. Tiltak kan være informasjon og skilting, nødlys og rutiner for fortløpende og oppdatert informasjon.

Det skal straks etableres en effektiv ledelse på skadestedet. Personale fra virksomheten eller annen trafikkutøver skal lede skadestedet inntil politi eller brannvesen formelt overtar.

Den første innsatsen på skadestedet gjøres av føreren/ombordpersonalet. Innsatsen omfatter blant annet å:

• prioritere det som er nødvendig og sikre reisende og eget personale
• legge til rette for evakuering – og evakuere ved behov

Normalisere

Nødvendige beredskapsressurser, utstyr og materiell skal være tilgjengelig for å bidra til at forholdene på skadestedet normaliseres. Trafikken kan først settes i gang når:

• fare- og ulykkessituasjonen er under kontroll
• nødvendige tiltak er iverksatt for sikker trafikkavvikling
• eventuelle tillatelser er innhentet
• et eventuelt ulykkessted er frigitt av politi (og Statens havarikommisjon om det er aktuelt)

Systematisk arbeid med beredskap

Beredskapsarbeidet skal være systematisk og kontinuerlig. Systematikken kan for eksempel være inndelt i fem trinn, som figuren under viser:

• beredskapsvurdering
• beredskapsplan
• beredskapsorganisering
• beredskapsøvelse
• beredskapsutvikling

Resten av denne veilederen er strukturert i henhold til dette hjulet:

Beredskapsvurdering

Risikovurderinger og beredskapsvurderinger skal gjennomføres for å identifisere behovene for ressurser, utstyr og samarbeid med andre aktører.

Virksomheten bør også sette i verk beredskapstiltak som vurderes å være nødvendig for sikker drift.

Beredskapsvurderingen skal etablere grunnlag og dimensjonering for beredskapen. Her identifiseres krav til funksjon og ytelse i beredskapen, og det tas beslutninger om beredskapsbarrierer og tiltak som trengs. Informasjon fra ulike kilder brukes som grunnlag, som

• risikovurderinger
• analyser av strekninger
• andre analyser
• avtaler om sporadgang
• erfaringer fra tidligere jernbanehendelser

Målet er å få en helhetlig forståelse av beredskapsbehovet for strekninger, objekter og aktiviteter.

I beredskapsvurderingen identifiseres og beskrives DFU-ene som kan oppstå.

Denne informasjonen kan hentes fra risikovurderinger, fareregister og vurderinger av trusler og sårbarheter. Det kan for eksempel gjelde infrastruktur, type kjøretøy og omfang av aktivitetene som drives.

Deretter prioriteres DFU-ene som skal vurderes videre. Noen situasjoner er det greit å utelate hvis de tydelig dekkes av andre hendelser som allerede er vurdert og barrierer er etablert.

Om det finnes flere beredskapsvurderinger, er det viktig at virksomheten sikrer at disse til sammen dekker alle aktivitetene som drives. Grensesnittet mellom vurderingene skal vurderes og dokumenteres. Beredskapsvurderingen skal omfatte vurdering av samtidighet:

• Kan normal drift håndteres parallelt med en beredskapssituasjon?
• Kan virksomheten håndtere to beredskapssituasjoner samtidig?

Resultatene fra beredskapsvurderingen brukes til å utarbeide beredskapsplaner, inkludert planer som koordinerer og samordner innsatsen.

Beredskapsplan

Beredskapsplanverket skal gjøre virksomheten i stand til å håndtere DFU-ene. Planer skal være dokumentert, oppdatert, koordinert og samordnet. En person eller gruppe skal ha ansvaret for beredskapsplanleggingen.

Beredskapsplanen skal beskrive beredskapsorganisasjonen og hvordan den håndterer DFU-ene. Planen skal identifisere tiltak som må eller bør utføres i beredskapsfasene. Planen skal for hver DFU beskriver:

• partene og personalet som er berørt eller involvert
• grensesnittene mellom virksomheten, infrastrukturforvalteren og redningstjenester, inkludert relevante offentlige nødetater og andre relevante aktører
• aktiviteter og tiltak i beredskapen
• prosesser og prosedyrer som skal iverksettes, og utstyr som skal eller kan mobiliseres, avhengig av type fare- og ulykkessituasjon

Beredskapsplaner skal minst omfatte:

• oversikt over kompetent og øvet personell
• oversikt over utstyr og materiell
• oversikt over andre relevante aktører med beredskapsressurser som virksomheten er avhengig av
• et dokumentert beredskapsplanverk, med tydelig rollefordeling, varslingslister og innsatsplaner

Det kan være hensiktsmessig å dele opp beredskapsplaner i en operativ og en administrativ del. Den operative delen brukes til å håndtere DFU-er. Planen(e) skal bidra til å håndtere og redusere følgene av en konkret DFU og bør derfor være «rett på sak». Den kan blant annet beskrive:

• hvordan fare- og ulykkessituasjoner oppdages og varsles internt og eksternt
• mobiliserings- og innsatsplaner, aksjonskort, tiltak for å redusere konsekvenser av hendelser
• beredskapsorganiseringen
• ressurslister (tilgjengelig materiell og personell)
• oversiktskart med forhold som har betydning for beredskapen
• instrukser for tiltak som yter omsorg for personalet og normaliserer situasjonen

I en fare- og ulykkessituasjon er det viktig at den mest relevante informasjonen er tydelig presentert og lett tilgjengelig. Da kan varsling, mobilisering og håndtering (evakuering, redning og bekjempelse) komme raskt i gang.

Beredskapsorganisering

Beredskapsorganisering er den planlagte fordelingen av ansvar, myndighet og oppgaver i en fare- og ulykkessituasjon. Det må være tydelig hvem som inngår i beredskapen, inkludert hvem som er stedfortredere.

Virksomheten skal sikre at beredskapsarbeidet skjer i samvirke med relevante aktører og deres beredskap. For eksempel skal infrastrukturforvalteren samordne sin beredskap for infrastruktur, trafikkstyring og trafikkvirksomhet på (den aktuelle) strekningen med jernbaneforetakene.

Virksomheten skal samvirke med den offentlige redningstjenesten, blant annet politi, brann- og redningsetat og helsevesen.

Virksomheten skal iverksette og lede tiltakene som er nødvendig for å detektere, varsle, redde, bekjempe, håndtere og normalisere situasjonen inntil eventuelt offentlige ressurser formelt overtar ledelsen.

Samarbeidsforumet for sikring og nasjonal beredskap (SNB) er en sentral arena for virksomheter. Forumet deler informasjon, driver nødvendig samordning av beredskap, planlegger beredskap og gjennomfører og evaluerer øvelser.

Ansatte skal være kjent med hvordan den enkelte skal forholde seg i en beredskapssituasjon. De skal være opplært, trent og øvd i oppgavene de skal utføre.

Beredskapsøvelser

Beredskapsøvelser skal sikre at beredskapen fungerer etter hensikten, og at beredskapsorganisasjonen mestrer DFU-ene som er lagt til grunn i beredskapsvurderingen.

Det er viktig med regelmessig trening og øving på fare- og ulykkessituasjoner i beredskapsplanen.

Beredskapsøvelsene skal samordnes hvis det er nødvendig, også med offentlige myndigheter og andre relevante aktører. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har et metodehefte for beredskapsøvelser som kan være nyttig.

Virksomheten må ha bestemmelser for:

• hvor ofte beredskapstrening og -øvelser skal gjennomføres
• hva og hvem som skal øves
• hvilke temaer som skal øves
• hvilken type øvelser som skal avholdes, for eksempel:
  • varslingsøvelse
  • diskusjonsøvelse
  • stabs- og prosedyreøvelse
  • fullskala-/feltøvelse
  • simulatortrening
  • utstyrstrening

Virksomheten må sikre at alt relevant personale øver, inkludert stedfortredere.

Gjennomførte øvelser skal evalueres opp mot funksjons- og ytelseskrav. Evalueringen skal dokumenteres.

• Gjennomfør øvelsen.
• Evaluer øvelsen og implementer korrigerende tiltak og forbedringstiltak.

Beredskapsutvikling

Virksomheten skal fortløpende vurdere om det er behov for å justere beredskapen. Beredskapen skal være basert på erfaringer fra hendelser, trening, øvelser, evaluering og tilsyn, samt endringer i blant annet:

• organisasjon
• infrastruktur og kjøretøy
• type og omfang av aktiviteter
• offentlig beredskap
• beredskap hos samarbeidspartnere og leverandører

Planer og prosedyrer for beredskap bør omfatte følgende aktiviteter:

• Planlegge og justere trenings- og øvelsesplan for kommende periode.
• Bruke sjekkliste for å planlegge trening eller øvelser.
• Dokumentere rammebetingelser, mål og måloppnåelse.
• Forberede deltakerne gjennom trening.

Som en del av beredskapsutviklingen bør beredskapsvurderingen gjennomgås jevnlig og oppdateres ved vesentlige endringer for å sikre at virksomheten har en dekkende beredskap.