Statens jernbanetilsyn (SJT) har ikke eksakte tall på hvor mange taubaner som blir stående etter at driften opphører. Vi vet at det i perioden 2020–2025 ble lagt ned om lag 20 taubaner årlig. SJT oppdager jevnlig at taubaner fortsatt står i terrenget, selv om de ikke har hatt driftstillatelse på lang tid. Vi har så langt ikke systematisk fulgt opp om taubanene faktisk blir revet.
Frist på to år
Når virksomheter leverer inn driftstillatelsen, får de alltid beskjed om at taubanen skal rives innen to år, i tråd med taubaneforskriften. I praksis opphører enkelte virksomheter eller går konkurs. Etter en tid kan det være krevende å plassere ansvaret. Verken SJT eller andre myndigheter kan eller bør dekke rivingskostnader.
Risiko for mennesker og dyr
Manglende vedlikehold over tid fører til slitasje og fare for nedfall av deler. Tau og master kan utgjøre en betydelig risiko for dyr og for mennesker som beveger seg i området, for eksempel ved klatring i konstruksjonene. Elektriske deler og olje kan gi miljøskader, og anlegg som står igjen virker som visuell forurensning og begrenser annen bruk av området.
Vurderer å følge opp
SJT mener dagens regelverk i utgangspunktet ivaretar plikten til å rive taubaner uten gyldig tillatelse. Plikten er tydelig, men det kan være krevende å identifisere ansvarlig virksomhet når siste driftsoperatør er avviklet eller konkurs. SJT vurderer om vi i større grad bør følge opp den siste rettighetshaveren og kreve dokumentasjon på at anlegget er fjernet.