Avsporings- og brannfare for godstog / kompetansekrav og opplæring

Jernbanevirksomhetene bør styrke arbeidet for å redusere risikoen ved hjulskader, bremsefeil og brannfare på godstog.  Innen sikring bør de beskrive, sikre og utvikle kompetanse for å kunne håndtere sikringsrisikoen de aksepterer.

Feil på hjul og bremser kan føre til avsporing, brann, skader på skinnegangen og driftsstans på jernbanen.

Under har vi delt hjulskader i de to mest typiske kategoriene: hjulslag og materiellutfall.

Hjulslag og materiellutfall gir risiko for avsporing

  • Hjulslag er en flate eller en skade på løpeflaten til et toghjul. Det oppstår vanligvis når et hjul låser seg under bremsing og glir langs skinnegangen i stedet for å rulle. Den intense friksjonen sliper ned hjulet på ett punkt, slik at det ikke lenger er perfekt rundt.
  • Materiellutfall er når biter av hjulets løpeflate løsner eller deformeres på grunn av utmattelse, overoppheting eller mekanisk trykk.

Konsekvensen er at det oppstår harde slag mellom hjul og skinne, som kan gi hjulskader, skinneskader og i verste fall avsporing.

Statistikk for hjulskader

Perioden 2021–2025 viser disse tallene rapportert til SJT:

  • Om lag 25 prosent av hendelsene med hjulskader er på Bergensbanen og 12 prosent på Sørlandsbanen.
  • 16 prosent av alle rapporterte hjulskader blir oppdaget på verksted/ankomst til stasjon/terminal (som for eksempel Alnabru).
  • Hjulskader totalt: I perioden 2021–2024 har det vært i gjennomsnitt 97 hendelser med hjulslag per år, med en topp på 102. I 2025 økte tallet til 130 hendelser.

Vinter, snø og kulde gir flere feil

Basert på innmeldte hendelser øker forekomsten av hjulskader om vinteren, særlig i januar og februar. Snø og kulde gjør at bremser kan bli tregere, noe som gir flere feil på materiellet.

Hjulskader kan også oppstå på grunn av feil på infrastrukturen. Feil på signalanlegg – som forårsaker at signal faller i stopp – og feil ved baliser kan utløse nød- eller driftsbrems. Slike hendelser kan bidra til økt slitasje og hjulskader.

Tjuvbrems er en særskilt risiko

En særskilt risiko for godstog er tjuvbrems. Tjuvbrems er en situasjon der bremsene på én eller flere vogner i et togsett ligger på eller aktiveres uten at lokføreren har satt på bremsene. Tjuvbremsing kan gi kraftig varmgang i hjul og bremsekomponenter. Varmgangen kan forårsake gnister, og i verste fall brann i tog eller vegetasjon langs sporet.

Anbefalinger til jernbanevirksomhetene

SJT anbefaler at jernbanevirksomhetene styrker innsatsen for å forebygge hjulskader og skinneskader.
Dette gjelder blant annet:

  • systematisk oppfølging av skader og feil i skinnegang som kan gi hjulskader
  • vurdering og forbedring av tekniske installasjoner som skal fange opp varmgang og hjulslag

Kompetansekrav og opplæring

Jernbanevirksomheter må beskrive, sikre og utvikle kompetanse innen sikring – både hos egne ansatte og hos leverandører – for å kunne håndtere sikringsrisikoen de aksepterer.

Kompetansekrav til ansatte

Jernbanevirksomheten skal ha kompetanse som står i forhold til sikringsrisikoen den aksepterer. Ledelsen må beskrive hvilket ansvar, hvilken myndighet og hvilke arbeidsoppgaver som påvirker sikring i de ulike stillingene – både leder-, administrative og operative.

Ved tilsyn ser Statens jernbanetilsyn (SJT) ofte at virksomheter ikke tydeliggjør krav til sikringskompetanse for den enkelte, verken innen fysisk sikring eller informasjonssikkerhet. Virksomheten skal fastsette og beskrive kompetansekrav slik at ansatte kan ta ansvar og utføre oppgavene sikkert. Klare krav styrker tryggheten, gir bedre etterlevelse og reduserer risikoen for menneskelige feil.

Virksomheten kan bruke kompetansekravene til å:

  • rekruttere og fordele arbeidsoperasjoner
  • avdekke og vurdere behov for opplæring
  • kontrollere samsvar mellom kompetanse og krav i internrevisjoner og leverandørrevisjoner

Kravene kan gjelde formell utdanning, ferdigheter og relevant arbeidserfaring.

Kompetansekrav til leverandøren

Hvis virksomheten setter ut oppgaver til en leverandør, må den sikre at leverandøren har kompetanse til å utføre oppgavene. Ansatte må ha «bestillerkompetanse» til å kunne

  • formulere krav til leverandørens kompetanse
  • kontrollere om personellet oppfyller kravene
  • følge opp utførelsen gjennom leverandørstyring

Opplæring av ansatte

Virksomheten skal bruke opplæringsprogrammer til å vedlikeholde og utvikle kompetansen. Programmene bør beskrive hvordan virksomheten jevnlig kartlegger og vurderer kompetanse, og sikre at ansatte får opplæring i sikring – både fysisk sikring og informasjonssikkerhet – tilpasset stilling, funksjon og arbeidsoppgaver.

Virksomheten kan gi opplæring internt eller bruke eksterne kurs. Ledelsen bør planlegge, gjennomføre, kontrollere og forbedre opplæringen systematisk.

Opplæring av leverandørens personell

Virksomheten skal stille krav om at leverandøren vedlikeholder og utvikler personellets kompetanse. I avtalen bør virksomheten sikre seg rett til å gjennomgå og følge opp leverandørens opplæringsprogram. Hvis virksomheten selv gir opplæring til leverandørens personell, må bør avtalen beskrive hva opplæringen skal dekke og hvordan den skal foregå.

Dokumentasjon av kompetanse og opplæring

Virksomheten skal ha oversikt over ansattes kompetanse og opplæring, slik at de kan utføre oppgavene og ivareta sikring i både normal drift og beredskapssituasjoner. Den skal dokumentere og jevnlig vurdere kompetanse og opplæring.

Virksomheten bør kreve dokumentasjon også fra leverandøren på personellets kompetanse og gjennomførte opplæringstiltak. Opplæring virksomheten selv gir til leverandørens personell, skal også dokumenteres.