Veileder om forskrift om taubaner § 2-13

Sikkerhetsstyringssystemet skal være dokumentert og kjent av alt driftspersonell. Dokumentasjonen skal være på norsk.

Sikkerhetsstyringssystemet skal være tilpasset arten og omfanget av den aktuelle virksomheten og skal inneholde bestemmelsene som er nødvendige for å ha kontroll på risikoen forbundet med virksomheten. Virksomheten må foreta en selvstendig vurdering av hvilke bestemmelser som er nødvendig utover de beskrevet i denne veilederen.

Krav i taubaneforskriften

Sikkerhetsstyringssystemet skal som et minimum dekke punktene a-g i forskrift om taubaner § 2-13:

a. hvem som har myndighet til å fatte beslutninger av betydning for sikkerheten

Bokstav a) krever at dere har beskrivelser av hvordan myndighet til å fatte beslutninger av betydning for sikkerheten er fordelt i virksomheten deres. Myndighet til å fatte beslutninger forutsetter at roller med myndighet har kompetanse til å kunne fatte beslutninger av betydning for sikkerheten. Myndighet innebærer ansvar, og dere skal ha et organisasjonskart som viser hierarkiet og den grunnleggende ansvarsrekkefølgen i deres virksomhet.

Bokstav a) må ses i sammenheng med bokstav d), som krever at virksomheten har instrukser for sikker drift, kontroll og vedlikehold. Myndigheten som følger med ulike roller og arbeidsoppgaver beskrives som regel i stillings- og arbeidsinstrukser:

• Stillingsinstrukser:

Hver rolle i virksomheten skal ha en stillingsinstruks der myndigheten som følger med rollen, og ansvaret som myndigheten medfører, er beskrevet.

• Arbeidsinstrukser:

Arbeidsoppgaver med betydning for sikkerheten skal være beskrevet i instrukser. Instruksene kan inneholde beskrivelser av myndighet og ansvar knyttet til utførelse av arbeidsoppgavene og rollene som utfører disse.

Eksempler på myndighet og ansvar knyttet til ulike roller:

• Driftsleder:

Myndighet til å treffe tiltak som er nødvendige for å gjennomføre forsvarlig drift og vedlikehold av taubane. Driftslederen plikter å stanse driften av taubanen dersom sikkerhetsmessige hensyn tilsier det. Driftsleder har ofte myndighet til å gjennomføre opplæring av ansatte, rapportering av hendelser til Statens jernbanetilsyn og revisjon av sikkerhetsstyringssystemet.

• Heisfører:

Myndighet til å gjennomføre daglig kontroll av taubane, oppsyn under drift og til å gripe inn for å hindre uhell.

• Vedlikeholdspersonell:

Myndighet til å gjennomføre nødvendig vedlikehold i tråd med leverandørens bestemmelser og virksomhetens egne anvisninger for vedlikehold.

• Redningspersonell:

Myndighet til å delta i redningsøvelser og utføre redningsaksjoner.

• Prepareringspersonell:

Myndighet til korrekt utforming av på- og avstigninger og traséer.

b. systemet for avvikshåndtering

Bokstav b) krever at dere har et system for å håndtere avvik. Systemet skal inneholde rutiner for å registrere og følge opp avvik og hendelser. Rutinene skal også beskrive gjennomføring av umiddelbare tiltak for å redusere virkningene av avvik og hendelser, og undersøkelse av årsak samt gjennomføring av tiltak for å hindre gjentagelse. Rutinene skal i tillegg dekke plikten til varsling ved hendelser i henhold til § 2-8 og plikten til rapportering av hendelser til Statens jernbanetilsyn i henhold til § 2-9.

Rutinene skal kunne gi svar på følgende kontrollspørsmål:

• Hvem varsler hvem om avvik og hendelser, og hvordan skal varsling skje?
• Hvem er ansvarlig for å følge opp innrapporterte avvik og hendelser, og hvordan skal oppfølgingen gjøres?
• Hvem vurderer og iverksetter umiddelbare tiltak etter avvik og hendelser?
• Hvem vurderer og iverksetter tiltak for å hindre gjentakelse?
• Hvem varsler politiet, Statens jernbanetilsyn og eventuelle andre myndigheter i henhold til taubaneforskriften § 2-8?
• Hvem rapporterer hendelser til Statens jernbanetilsyn i henhold til taubaneforskriften § 2-9, og hvordan skal rapporteringen skje?

Vi har en veileder om uønskede hendelser.

c. hvordan jevnlige risikovurderinger og de tilhørende handlingsplanene skal gjennomføres

Bokstav c) krever at dere har rutiner for å gjennomføre jevnlige risikovurderinger og eventuelle tiltak som dere gjennomfører i forbindelse med risikovurderinger. Dere skal risikovurdere alle aktiviteter ved virksomheten deres, deriblant drift av taubane. I henhold til taubaneforskriften § 2-14 skal risikovurderinger gjennomføres i tråd med anerkjente metoder. Avvik skal være en del av grunnlaget for risikovurderingene.

Rutiner for gjennomføring av risikovurderinger og tiltak

Rutinene skal dekke følgende momenter:

• Angivelse av metoden dere bruker for risikovurdering, for eksempel grovanalyse.
• Hyppighet og tidspunkt for revisjon av risikovurderinger, med angivelse av en person eller rolle som er ansvarlig for revisjoner. Eksempel: driftsleder er ansvarlig for årlig revisjon av risikovurderinger før sesongstart.
• Beskrivelse av grunnlaget for planlagte revisjoner, for eksempel rapporterte avvik og hendelser.
• Beskrivelse av grunnlaget for ekstraordinære revisjoner, for eksempel etter uvanlige hendelser og ulykker.
• Beskrivelse av hvem som skal være delaktig i revisjon av risikovurderinger, for eksempel heisførere.
• Angivelse av en person eller rolle som er ansvarlig for oppfølging av eventuelle nye tiltak som blir identifisert under revisjon, for eksempel driftsleder.

Risikovurdering av drift av taubane

Drift av ulike taubaner medfører ulike farer. Det er derfor viktig at dere gjennomfører risikovurderinger basert på den enkelte taubanen dere har driftstillatelse for. Risikovurderingen tar utgangspunkt i farene som er relevante for taubanen.

Farer kan være knyttet til for eksempel:

• ekstern påvirkning
• infrastruktur
• svikt i delsystemer, komponenter eller sikkerhetsstyringssystemet
• arrangement og utforming
• redning og evakuering
• feil fra passasjer eller eget personell

Listen kan brukes som utgangspunkt for å identifisere farer knyttet til drift av egen taubane.

For drift av skitau, skitrekk og stolheis har vi utarbeidet veiledere om fareidentifisering som vi anbefaler at dere ser på:

Veileder om fareidentifisering for skitau

Veileder om fareidentifisering for skitrekk

Veileder om fareidentifisering for stolheis

Merk at veilederne kun lister opp eksempler på relevante farer, men farene er ikke risikovurdert. Det må dere gjøre selv basert på taubanene deres. Veilederne er heller ikke fullstendige, dere må derfor vurdere om det finnes andre relevante farer.

Det finnes mange ulike metoder for risikovurdering. Som et eksempel har Arbeidstilsynet utarbeidet maler for gjennomføring av grovanalyse. Se malene og veiledning for gjennomføring.

Hvis dere velger å følge Arbeidstilsynets metode for grovanalyse, vil dere oppfylle minstekravene til gjennomføring av risikovurdering. Dere kan også bruke andre metoder som ligger på samme eller et høyere nivå. Arbeidstilsynets metode vurderer ikke restrisikoen etter gjennomføring av identifiserte tiltak. Det kan dere med fordel gjøre for å dokumentere om risikonivået etter tiltak er akseptabelt, men det er ikke et krav.

Når dere bygger en ny taubane, vil dere få en sikkerhetsanalyse av taubanen fra produsenten. Dere må se på restrisikoen som produsenten har identifisert og overført til taubanens driftsfase, og overføre denne til deres egen risikovurdering.

Bruk gjerne kontaktene dere har til andre anlegg for å dele erfaringer med hendelser, farer og risikoanalyse. Se også vår veileder om risikostyring for taubane.

d. instrukser for sikker drift, kontroll og vedlikehold

Bokstav d) krever at dere har instrukser for kontroll, drift og vedlikehold. I henhold til taubaneforskriften § 2-14 skal instruksene utarbeides på grunnlag av anvisning fra leverandøren der dette finnes. Instruksene skal beskrive hvem som er ansvarlig for gjennomføringen. Dere skal dokumentere all kontroll og vedlikehold dere utfører på taubane.

Eksempler på instrukser for kontroll og vedlikehold:

• Sjekkliste for daglig kontroll
• Sjekklister for periodisk kontroll og vedlikehold (ukentlig, månedlig, 2-månedlig, før og etter sesong osv.)
• Vurdering av og plan for spesielle inspeksjoner i henhold til forskrift om taubaner § 3-13.

Se også vår veileder om spesielle inspeksjoner.

Merk at bestemmelsen om spesielle inspeksjoner kun gjelder for taubaner som har driftstillatelse etter reglene som gjaldt før 03.05.2004. Taubaner som ble bygget senere og fikk driftstillatelse basert på krav i taubaneforordningen (EU) 2016/424 (tidligere taubanedirektiv 2000/9/EF), skal ha spesielle inspeksjoner inkludert i produsentens anvisninger for kontroll og vedlikehold.

Eksempler på driftsinstrukser:

• Instruks for heisfører:
  • Instruksen beskriver typisk heisførerens oppgaver og myndighet gjennom dagen, fra kontroll og oppstart av taubanen og gjennomføring av ordinær drift til nedstenging og låsing av anlegget.

• Instruks for utførelse av vedlikehold:
  • Instruksen beskriver for eksempel at vedlikeholdet skal følge leverandørens anvisninger og rutiner for å hindre utilsiktet oppstart av taubanen under vedlikehold.

• Instruks for tråkkemaskinfører:
  • Instruksen beskriver blant annet utforming av på- og avstigninger og traséer og forhold som korrekte høyder og helninger. Trekktraséer skal for eksempel ikke ha fall mot master.
• Arrangementsplan:
  • Hver taubane skal ha en plan som viser korrekt oppbygging av arrangementet. Arrangementsplanen kan være utformet som en skisse av taubanen sett ovenfra. For eksempel for skitrekk skal arrangementsplanen dekke følgende momenter:
    • påbudte skilt og plassering
    • inngjerding av driv- og vendestasjon
    • avsperring mellom trasé og nedfart
    • køordning
    • polstringer
    • høyde mellom tau og snødekke på påstignings- og avstigningsplass
    • plassering av motslag, med angivelse av bredde og avstand til avstigningsmast
    • plassering av snorbryter, med angivelse av bredde og avstand til vendehjul
    • plassering av nødstoppbrytere
    • plassering av andre gjenstander eller innretninger som kan ha betydning for sikker drift av anlegget
    • eventuelle andre mål som er relevante for arrangementet 

Eksempler på andre instrukser:

• Instruks for innstilling eller begrensning av drift på grunn av vind, kulde eller mangelfull redningsberedskap
• Instruks for periodisk kontroll av utstyr for førstehjelp, redning og evakuering
• Instruks for bruk av sambandsradio

e. kompetanse- og opplæringskrav for driftspersonellet, inkludert krav til førstehjelps- og redningskompetanse

Bokstav e) krever at dere beskriver deres krav til kompetanse for og opplæring av personell som har oppgaver som kan påvirke sikkerheten. Personell med oppgaver som kan påvirke sikkerheten er som regel:

• driftsledere
• heisførere
• vedlikeholdspersonell
• redningspersonell
• prepareringspersonell

Eksempler på dokumentasjon som kan brukes til å dokumentere kompetanse- og opplæringskrav:

• Stillingsinstrukser:
  • Hver rolle i virksomheten skal ha en stillingsinstruks der blant annet den nødvendige kompetansen som rollen krever, kan være beskrevet.
• Opplæringsplaner:
  • Alle ansatte i virksomheten skal ha opplæring. Dere må derfor ha dokumenterte rutiner for opplæring av ulike roller som beskriver innhold og omfang av opplæring.
• Kompetansematrise:
  • Matrisen kan være utformet som en tabell som knytter ulike roller eller personer til ulike kompetanser. Matrisen kan i tillegg brukes som et verktøy for oppfølging av kompetanse. Kompetanse på førstehjelp og redning er eksempler på ferskvare som må fornyes med jevne mellomrom. I en kompetansematrise kan dere notere ved den enkelte ansatte når en kompetanse ble fornyet sist og når den må fornyes neste gang.

Eksempler på kompetanser knyttet til ulike roller:

• Driftsleder:
  • Overordnet kunnskap om sikkerhetsstyringssystem, taubaneregelverk og tekniske og sikkerhetsmessige forhold ved taubanen. Vi har egen veileder om kompetansebehov for driftsledere: https://www.sjt.no/taubane/veiledning-taubane/kompetansebehov-for-driftsledere/.
• Heisfører:
  • Kjennskap til sikkerhetsstyringssystem, opplæring i kontroll og drift av taubanen og førstehjelp.
• Vedlikeholdspersonell:
  • Teknisk kompetanse på taubane.
• Redningspersonell:
  • Opplæring i redning og førstehjelp.
• Prepareringspersonell:
  • Opplæring i korrekt utforming av på- og avstigninger og traséer.

Kompetanse i førstehjelp og redning er ferskvare og må fornyes jevnlig. Øvelsesrutinene for slik kompetanse må være beskrevet i sikkerhetsstyringssystemet.

f. beredskapsplaner for nødsituasjoner og andre situasjoner som kan true sikkerheten

Bokstav f) krever at dere har beredskapsplaner for situasjoner som kan true sikkerheten.

Forskrift om taubaner § 2-15 beskriver minstekravene til beredskapsplaner:

1. intern og ekstern varslingsliste
2. oversikt over førstehjelps- og redningsutstyr og hvor det er plassert

Beredskapsplaner for svevebaner og kabelbaner skal i tillegg inneholde:

1. en detaljert redningsplan
2. rutiner for å planlegge og gjennomføre regelmessige redningsøvelser
3. rutiner for å evaluere og følge opp redningsøvelsene
4. oversikt over kommunikasjonsutstyr, utstyr for evakuering eller nedfiring for personer og hvor utstyret er plassert

Minstekrav til beredskapsplaner som gjelder alle virksomheter:

• Varslingsliste:
  • Varslingslisten skal dekke minst følgende:
    • Intern varsling:
      • Personer eller roller internt i virksomheten som skal varsles ved hendelser, med kontaktinformasjon og beskrivelse av eventuell varslingsrekkefølge
    • Ekstern varsling:
      • Personer eller roller ansvarlig for varsling av Statens jernbanetilsyn, politiet og andre myndigheter ved hendelser i henhold til forskrift om taubaner § 2-8
      • Personer eller roller som har ansvar for varsling av nødetater som ambulanse og brannvesen ved hendelser
• Oversikt over utstyr for førstehjelp og redning:
  • Oversikten skal vise type og antall utstyr for førstehjelp og redning, og hvor det er plassert i anlegget. Eksempler på utstyr for førstehjelp og redning:
    • Førstehjelpsskrin og -koffert
    • Pulk, båre, spjelker
    • Hjertestarter

Vi forutsetter at alle virksomheter i tillegg har følgende rutiner på plass:

• Rutine for periodisk kontroll av utstyr for førstehjelp og redning:
  • I tillegg til oversikten som viser antall og type utstyr og hvor det er plassert, skal dere ha dokumenterte rutiner for periodisk kontroll av utstyret for førstehjelp og redning, med angivelse av person eller rolle som er ansvarlig for oppfølging. Manglende, utgått eller ødelagt utstyr skal suppleres eller erstattes.
• Brannslukningsutstyr:
  • Forskrift om taubaner § 3-8 stiller krav til at dere har nødvendig brannslukningsutstyr. Dere kan med fordel inkludere brannslukningsutstyret og rutiner for kontroll av dette, i deres oversikt over utstyr for førstehjelp og redning og rutine for periodisk kontroll av utstyret.
• Tilleggskrav til virksomheter med svevebaner og kabelbaner:
  • Redningsplan:
    • Redningsplanen skal minst omfatte følgende:
      • Rutine for vurdering av når tømming med nøddrift eller evakuering igangsettes
      • Prosedyre for kjøring med nøddrift
      • Rutine for jevnlig oppstart av nøddriftsmotor og prøvekjøring med nøddrift
      • Rutine for gjennomføring av evakuering som dekker minst følgende momenter:
        • Innkalling av redningsmannskap med beskrivelse av forhold som oppmøtested, tilgang på redningsutstyr, laginndeling og krav til klær
        • Kommunikasjon innenfor redningsmannskapet
        • Oppretting av samlingsplass for evakuerte passasjerer
        • Jevnlig informasjon av passasjerer i taubanen
        • Gjennomføring av redning med beskrivelse av viktige momenter som lagfordeling, lysforhold, prioriterte strekk på taubanen, passasjerer på retursiden, utdeling av tepper, evakuering i ulendt terreng og føring av passasjerer til sikkert område
• Rutiner for planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging av regelmessige redningsøvelser i henhold til forskrift om taubaner § 3-7:
  • Rutinen skal minst dekke følgende:
    • Planlegging av minst én stor, årlig redningsøvelse der alle parter som inngår i redningsplanen er involvert. Øvelsen skal gjennomføres ved begynnelsen av hver sesong og det skal øves på blant annet evakuering av passasjerer.
• Gjennomføring av redningsøvelser.
  • Ta hensyn til blant annet følgende momenter:
    • Variasjon av sted for gjennomføring av øvelser
    • Varierende vær- og lysforhold under øvelser
    • Øvelse på ulike scenarier og hendelser (for eksempel at redningstau hekter seg fast, kameratredning eller passasjerer på retursiden)
    • Øvelser på barmark hvis dere har sommerdrift
    • Variasjon av type øvelse (for eksempel full øvelse, varslingsøvelse eller skrivebordøvelse med eksterne etater)
• Dokumentert evaluering og oppfølging av redningsøvelser:
  • Hva gikk bra og dårlig?
  • Er det behov for endringer av redningsplanen?
  • Hva må dere øve mer på, og hvordan/når?
  • Hva øver dere på neste gang?
  • Tilsier øvelsens gjennomføring at dere har tilstrekkelig redningsberedskap?
• Oversikt over kommunikasjonsutstyr, utstyr for evakuering eller nedfiring for personer og hvor utstyret er plassert:
  • Oversikten skal beskrive type og antall kommunikasjonsutstyr, utstyr for evakuering eller nedfiring av passasjerer, og hvor i anlegget utstyret er plassert. Eksempler på slikt utstyr er:
    • VHF- radio for internkommunikasjon
    • Nødradio for kommunikasjon med eksterne instanser
    • Sekk med komplett utstyr for redning/evakuering, med innholdsfortegnelse

Vi forutsetter at virksomheter med svevebaner og kabelbaner i tillegg har følgende rutine på plass:

• Rutine for periodisk kontroll av utstyr for kommunikasjon og evakuering eller nedfiring av passasjerer:
  • I tillegg til oversikten som viser antall og type utstyr og hvor det er plassert, skal dere ha dokumenterte rutiner for periodisk kontroll av utstyret for kommunikasjon og evakuering eller nedfiring, med angivelse av person eller rolle som er ansvarlig for oppfølging. Kontroll av utstyret for evakuering eller nedfiring skal utføres av en sakkyndig person. Manglende, utgått eller ødelagt utstyr skal suppleres eller erstattes.

g. dokumentasjon som inneholder oversikt over tekniske data og driftsdata, journaler over reparasjoner, ombygginger, undersøkelser, prøvinger og kontroller, og rapporter fra disse

Bokstav g) krever at dere har dokumentasjon på taubanen som viser relevante og nødvendige tekniske data og driftsdata for å kunne drive taubane sikkert. Slik dokumentasjon omfatter for eksempel profiltegninger, tauberegninger og andre beregninger, tekniske tegninger og beskrivelser samt informasjon om nødvendige driftsparametere, og kommer som regel fra leverandøren av taubanen.

Dere skal fortløpende dokumentere alt dere utfører av reparasjoner, ombygginger, undersøkelser, prøvinger og kontroller. Reparasjon og ombygning av taubane kan medføre endring av taubane, og endringer skal dere melde til Statens jernbanetilsyn. 

Hvis reparasjoner, ombygginger, undersøkelser, prøvinger og kontroller utføres av eksterne, må dere sørge for å få nødvendig dokumentasjon og rapporter på utført arbeid og ta vare på disse. Eksempler på prøvinger og kontroller som vanligvis utføres av eksterne er magnetinduktiv prøving (MIP) av ståltau og spesielle inspeksjoner som krever metoder utover visuell kontroll, for eksempel ultralyd prøving (UT).

Husk at dere skal sende oss rapporten etter utført MIP sammen med en tiltaksplan.