Oppsummering av bransjen med taubaner 2022–2023

I 2022 og 2023 fikk vi innrapportert henholdsvis 253 og 308 uønskede hendelser.

Oppsummering

2022

  • Vi fikk rapportert inn 253 hendelsesrapporter i 2022. De fleste av de alvorlige hendelsene har oppstått i skitrekk.

  • Av totalt 344 virksomheter har kun 42 virksomheter rapportert hendelser.

2023

  • Vi fikk rapportert inn 308 hendelsesrapporter i 2023. De fleste av de alvorlige hendelsene har oppstått i skitrekk.
  • Av totalt 334 virksomheter har kun 45 virksomheter rapportert hendelser.

Innledning

Rapportering av hendelser og ulykker er et viktig verktøy både for den enkelte virksomhet og for Statens jernbanetilsyn (SJT). Et levende avviksrapporteringssystem er et viktig verktøy for å sikre at virksomheten driftes sikkert og lærer av hendelser som oppstår. Avvikene bør blant annet inkluderes i virksomhetens risikoanalyser. At virksomhetene skal ha et avvikshåndteringssystem, er et krav for å inneha driftstillatelse for taubane. Avvikssystemet skal både sikre oppfølging og læring internt, og sikre at rapporteringsplikten til SJT overholdes.

SJT benytter rapportene til å prioritere tilsyn og veiledningsaktiviteter, samt å utarbeide statistikk og trender. Rapportering av hendelser og ulykker har vært og er et område vi fokuserer på i forbindelse med aktivitetene våre.

Les mer om rapporteringsplikten for uønskede hendelser.

Definisjoner

Begreper

Begrep

Definisjon

Taubanevirksomhet Virksomheten som etter taubaneloven har driftstillatelse for ett eller flere taubaneanlegg.
Driftstillatelse Tillatelse til å drive en taubane.
Taubane Anlegg konstruert, produsert, montert og tatt i bruk for å transportere personer eller gods i vogner eller med trekkinnretninger som bæres eller beveges med tau som er plassert i eller langs en trasé.

Hendelsestyper

Hendelsestype

Definisjon i forskrift om taubaner av 21.06.2017 nr. 906

Taubaneulykke Uønsket eller plutselig hendelse eller en bestemt rekke slike hendelser på taubane som fører til død eller alvorlig personskade1, betydelige materielle skader på eiendom eller på miljø, og andre lignende ulykker.
Alvorlig taubanehendelse Uønsket hendelse på taubane som under andre omstendigheter kunne ha ført til en taubaneulykke.
Taubanehendelse Enhver annen uønsket hendelse enn en ulykke på taubane, som har sammenheng med driften, og som innvirker på driftssikkerheten.

1 Med alvorlig personskade mener vi for eksempel alvorlig ryggskade, alvorlig hodeskade, åpne eller kompliserte brudd eller skader som åpenbart kan medføre varige men.

Alvorlig taubanehendelser: Dette er hendelser som kan ha medført eller avdekket at sikkerheten er nedsatt.

For skitrekk kan dette være:

  • medbringere som har falt av trekktauet
  • totalavsporing i mast eller vendeskive

For stolheis kan det være:

  • tilbakerutsjing av hele heisen (svikt på tilbakeløpssperre eller bremser)
  • tilbakerutsjing av enkeltstoler på bæretrekktauet
  • person som har falt ned fra stol i traseen uten alvorlig personskade
  • tauavsporing
  • fasthekting av stol, etc.

Taubanehendelser: For eksempel at det oppdages at en gjenstand har falt ned fra en mast, men utformingen på gjenstanden var slik at den ikke kunne ha ført til alvorlige personskader dersom den hadde truffet personer. Et annet eksempel er at det blir oppdaget før åpning av anlegget at snorbryteren etter avstigning ikke virker.

Taubanetyper

Type taubane

Beskrivelse

Skitau Skitrekk med lavtliggende trekktau (uten master). Trekktauet ligger på snøen eller inntil en meter over snødekket, og passasjerene må holde seg fast i tauet eller i medbringere festet på tauet.
Skitrekk Skitrekk som har master, og trekktauet henger fra tre til åtte meter over snødekket, og passasjerene transporteres stående på ski.
Stolheis

Har master med høyt hengende bæretrekktau fra 5 til 25 meter over snødekket, der det er festet stoler (svevende transport).

Kabinbaner tilsvarer stolheiser, men det benyttes kabiner i stedet for stoler. I enkelte anlegg kan det benyttes en kombinasjon av stoler og kabiner.

Kabelbaner Har vogner som trekkes langs en skinnegang (eksempelvis Fløibanen og banen til Gaustatoppen), og trekktauet ligger på ruller mellom skinnene.
Totausbaner Har én eller to kabiner/vogner for transport av personer, og som trekkes av et trekktau langs et bæretau som er opphengt i master (eksempelvis Ulriksbanen i Bergen og Krossobanen på Rjukan). Kalles også gondolbane.
Kabelkraner Har normalt to master og fire typer tau (bæretau, trekktau, heisetau og tiltetau). Mastene kan tiltes (skråstilles) til begge sider, slik at kranen kan dekke et rektangulært område for en stor arbeidsplass, for eksempel en bro. Kabelkranene kan frakte både gods og personer.
Godstaubaner (Svevebaner) Har én eller to vogner som trekkes av et trekktau langs et bæretau som er opphengt i master, og som transporterer gods. Dette er samme konstruksjon som totausbaner, men den er kun beregnet for godstransport.
Diverse Taubaner eller tilsvarende transportinnretninger som Samferdselsdepartementet har besluttet skal være inkludert i tilsynsordningen. Eksempel på slike baner er sykkelheisen Trampe i Trondheim. Statistikk for vannskitrekk og rodelbaner vil heretter kategoriseres som fornøyelsesinnretninger og inngå i rapporten til fornøyelsesinnretninger.

Statistikk

Driftstillatelser

 

2022

2023

Virksomheter 344 334

 

2022

2023

I 2022 var det åtte virksomheter med driftstillatelse for mer enn ti taubaner.

  • 28 virksomheter hadde i samme periode driftstillatelse for mellom fem og ti taubaner.
  • 186 virksomheter hadde driftstillatelse for kun én taubane.

Taubaner

  • 112 virksomheter drev kun ett skitau
  • 70 virksomheter drev kun ett skitrekk
  • 10 virksomheter har flere enn 3 stolheiser
  • 13 virksomheter har fått nye driftstillatelse
  • Totalt 809 driftstillatelser, hvorav 787 er relatert til skianlegg.
  • Dette utgjør omtrent 97 % i skianlegg
  • I anlegg er det ca. 65 % skitrekk, 25 % skitau og 10 % stolheiser
  • Av 514 skitrekk er 360 lengre enn 400m.

I 2023 var det åtte virksomheter med driftstillatelse for mer enn ti taubaner.

  • 29 virksomheter hadde i samme periode driftstillatelse for mellom fem og ti taubaner.
  • 176 virksomheter hadde driftstillatelse for kun én taubane

Taubaner

  • 102 virksomheter drev kun ett skitau
  • 69 virksomheter drev kun ett skitrekk
  • 9 virksomheter har flere enn 3 stolheiser
  • 10 virksomheter har fått nye driftstillatelser
  • Total 789 driftstillatelser, hvorav 767 er relatert til skianlegg.
  • Det utgjør omtrent 97% i skianlegg
  • I anlegg er det ca. 66 % skitrekk, 24% skitau og 10% stolheiser
  • Av 505 skitrekk, er 354 lengre enn 400m.

Taubaner med driftstillatelse

Type anlegg

2022

2023

Skitau 193 184
Skitrekk 514 505
Stolheis 78 78
Kabelbane 3 3
Totausbane 15 15
Kabelkran 0 0
Godstaubane 4 4
Diverse 2 1
Sum 809 790

Uønskede hendelser og personskader

Kategori

2022

2023

Taubaneulykker 7 0
Alvorlig taubanehendelse 13 18
Taubanehendelse 233 290
Sum 253 308

 

Kategori

2022

2023

Personskader i skitrekk 22 26
Personskader stolheis 13 17
Personskader alle anleggstyper 39 45

Sammendrag

For 2022 og 2023 ser vi at det er en økning fra 253 til 308 hendelsesrapporter. Sett under ett er antall taubaneulykker og alvorlige taubanehendelser stabilt. Enkelte virksomheter har valgt å rapportere flere gjentagende hendelser som ikke har ført personskader i samme rapport, slik at reelt antall hendelser kan være høyere.

De fleste av de alvorlige hendelsene i 2022 og 2023 oppstod i skitrekk. Sikksakkjøring er en tilbakevendende årsak til hendelser i skitrekk. Det er også flere personskader i stolheis i forbindelse med påstigning og avstigning.  

Antall innrapportere hendelser for taubaneområdet er for lavt sett opp mot antall virksomheter med driftstillatelse, antall innretninger og aktiviteten. Det er viktig at innrapportering av uønskede hendelser rapporteres inn i tråd med regelverket. Med lav innrapportering er det vanskelig å si noe sikkert om nivå og utviklingstrender for ulykkes- og hendelsesstatistikken i bransjen. Dette er en betydelig utfordring for oss og kjerneprosessene våre, der statistikk og trender er viktige underlag. I praksis så er det ikke mulig å synliggjøre trender med et så tynt statistisk grunnlag.

Vi vil fortsette med å arbeide målrettet med bransjen for å øke rapporteringen. En stor andel av virksomhetene rapporter ikke uønskede hendelser. Rapporteringsplikten informeres om både ved tilsyn og i ulike fora.