Sikkerhetsstyringssystem – minstekrav i taubaneforskriftens § 2-13

Taubaneforskriften § 2-13 a) – hvem som har myndighet til å fatte beslutninger av betydning for sikkerheten

Bokstav a) krever at dere beskriver hvordan myndigheten til å ta beslutninger av betydning for sikkerheten, er fordelt i virksomheten. Rollene med den typen myndighet må ha den kompetansen som er nødvendig. Dere skal ha et organisasjonskart som viser roller og stillinger og den grunnleggende ansvarsrekkefølgen i virksomheten.

Hver rolle i virksomheten skal ha en stillingsinstruks der det beskrives hvilken myndighet som følger med rollen, og ansvaret myndigheten fører med seg.

Arbeidsoppgaver med betydning for sikkerheten skal være beskrevet i instrukser. Instruksene kan inneholde beskrivelser av myndighet og ansvar knyttet til å utføre arbeidsoppgavene og rollene som utfører oppgavene.

Her er noen eksempler på hvordan myndighet og ansvar knyttet til ulike roller kan fordeles og beskrives:

• Driftslederen har myndighet til å treffe tiltak som er nødvendige for å gjennomføre forsvarlig drift og vedlikehold av taubanen. Driftslederen plikter å stanse driften av taubanen dersom sikkerhetsmessige hensyn tilsier det.
• Driftslederen har myndighet til å gjennomføre opplæring av ansatte, rapportere uønskede hendelser til Statens jernbanetilsyn og revidere sikkerhetsstyringssystemet.
• Heisføreren har myndighet til å gjennomføre daglig kontroll av taubanen, føre oppsyn under driften og til å gripe inn for å hindre uhell.
• Vedlikeholdspersonell har myndighet til å gjennomføre nødvendig vedlikehold i tråd med virksomhetens egne anvisninger, basert på leverandørens bestemmelser.
• Redningspersonell har myndighet til å delta i redningsøvelser og utføre redningsaksjoner.
• Prepareringspersonell har myndighet til korrekt utforming av på- og avstigninger og traseer.

Taubaneforskriften § 2-13 b) – systemet for avvikshåndtering

Bokstav b) krever at dere har et system og rutiner for å registrere og håndtere avvik. Avvik er ikke bare ulykkene og nestenulykkene. Det er også alle de små hendelsene og situasjonene som kunne ha ført til en farlig situasjon, enten på sikt eller under andre forhold.  Avviksregistrering og -håndtering er viktig for å lære, og dermed forbedre sikkerheten.

Rutinene skal beskrive hvordan dere vurderer og eventuelt gjennomfører umiddelbare tiltak for å redusere virkningene av avvik og hendelser. Rutinene skal også beskrive hvor dere skal undersøke årsaker og vurdere tiltak for å hindre gjentagelse.

Avviksrutinene skal også dekke plikten til å varsle oss i Statens jernbanetilsyn, politiet og/eller Statens havarikommisjon (se taubaneforskriften § 2-8 og § 2-9).

Les mer om kravene til rapportering.

Rutinene skal kunne gi svar på følgende kontrollspørsmål:

• Hvordan fanges avvik opp av ansatte og dokumenteres i avvikssystemet?
• Hvem er ansvarlig for å følge opp innrapporterte avvik og hendelser, og hvordan skal oppfølgingen gjøres?
• Hvem vurderer og iverksetter umiddelbare tiltak etter avvik og hendelser?
• Hvem vurderer og iverksetter tiltak for å hindre gjentakelse?
• Hvem varsler politiet, Statens havarikommisjon og Statens jernbanetilsyn?
• Hvem rapporterer hendelser til Statens jernbanetilsyn, og hvordan skal rapporteringen skje?

Taubaneforskriften § 2-13 c) – hvordan jevnlige risikovurderinger og de tilhørende handlingsplanene skal gjennomføres

Bokstav c) krever at dere har rutiner for å gjennomføre risikovurderinger og oppdatere disse regelmessig og ved behov. Dere må vurdere risikoen ved alle aktivitetene i virksomheten, inkludert drift av taubanen. Vurderingene skal gjøres i tråd med en anerkjent metode. Erfaringene som er dokumentert i avvikssystemet skal tas med i grunnlaget for risikovurderingene. Det må gå tydelig frem fra risikovurderingene hvilke tiltak dere har valgt for å redusere risikoen.

Rutinene skal dekke:

• hvilken anerkjent metode dere bruker
• hyppighet og tidspunkt for oppdatering, og hvem i virksomheten som har ansvaret
• grunnlaget dere bruker for å oppdatere vurderingene, for eksempel avvik fra avvikssystemet
• grunnlaget for ekstraordinære oppdateringer, for eksempel etter uvanlige hendelser og ulykker
• hvem som skal delta i vurderingene
• hvem som er ansvarlig for å følge opp nye tiltak dere kommer frem til
• risikovurdering av selve driften av taubanen

Drift av ulike taubaner medfører ulike farer. Det er viktig at dere gjennomfører risikovurderinger med utgangspunkt i farer som kan gjelde den taubanen dere søker om eller har driftstillatelse for.

Denne listen med eksempel på typer farer kan brukes som utgangspunkt:

• ekstern påvirkning
• infrastruktur
• svikt i delsystemer, komponenter eller sikkerhetsstyringssystemet
• arrangement og utforming
• redning og evakuering
• feil fra passasjer eller eget personell

Når dere bygger en ny taubane, vil dere få en sikkerhetsanalyse av taubanen fra produsenten. Dere må se på restrisikoen som produsenten har identifisert og overført til taubanens driftsfase, og overføre denne til deres egen risikovurdering.

Bruk gjerne kontaktene dere har i andre anlegg for å dele erfaringer med hendelser, farer og risikoanalyse.

Taubaneforskriften § 2-13 d) kompetanse- og opplæringskrav for driftspersonellet, inkludert krav til førstehjelps- og redningskompetanse, instrukser for sikker drift, kontroll og vedlikehold

• Instrukser for: 
  1. sikker drift
  2. kontroll
  3. vedlikehold

Dette punktet gjelder selve taubanen og hvordan dere sikrer drift, kontroll og vedlikehold.

I henhold til taubaneforskriften § 2-14 skal instruksene utarbeides på grunnlag av anvisning fra leverandøren der dette finnes. Hvis dere ikke har leverandørens anvisninger, må dere selv utarbeide instrukser og planer for kontroll og vedlikehold. Instruksene skal beskrive hvem som er ansvarlig for gjennomføringen. Dere skal dokumentere all kontroll og alt vedlikehold dere utfører på taubanen. Husk at disse instruksene også må omtale de bærende konstruksjonene, og dere må ha planer for kontroll og vedlikehold av disse.  

Eksempler på instrukser for kontroll og vedlikehold:

• sjekkliste for daglig kontroll
• sjekklister for periodisk kontroll og vedlikehold (ukentlig, månedlig, to-månedlig, før og etter sesongen osv.)
• vurdering av og plan for spesielle inspeksjoner i henhold til forskrift om taubaner § 3-13

Merk at bestemmelsen om spesielle inspeksjoner kun gjelder for taubaner som har driftstillatelse etter reglene som gjaldt før 3. mai 2004. Taubaner som ble bygget senere og fikk driftstillatelse basert på krav i taubaneforordningen (EU) 2016/424 (tidligere taubanedirektiv 2000/9/EF), skal ha spesielle inspeksjoner inkludert i produsentens anvisninger for kontroll og vedlikehold.

Eksempler på driftsinstrukser:

• Instruks for heisføreren beskriver typisk heisførerens oppgaver og myndighet gjennom dagen, fra kontroll og oppstart av taubanen og gjennomføring av ordinær drift til nedstenging og låsing av anlegget.
• Instruks for å utføre vedlikehold beskriver for eksempel at vedlikeholdet skal følge leverandørens anvisninger og rutiner for å hindre utilsiktet oppstart av taubanen under vedlikehold.
• Instruks for tråkkemaskinføreren kan blant annet beskrive utforming av på- og avstigninger og traseer og forhold som korrekte høyder og helninger. Trekktraseer skal for eksempel ikke ha fall mot master.

Arrangementsplan er en plan alle taubaner skal ha, som viser korrekt oppbygging av arrangementet. Den kan være utformet som en skisse av taubanen sett ovenfra. For skitrekk skal arrangementsplanen for eksempel dekke:

• påbudte skilt og plassering
• inngjerding av driv- og vendestasjon
• avsperring mellom trasé og nedfart
• køordning
• polstringer
• høyde mellom tau og snødekke på påstignings- og avstigningsplass
• plassering av motslag, med angivelse av bredde og avstand til avstigningsmasten
• plassering av snorbryter, med angivelse av bredde og avstand til vendehjulet
• plassering av nødstoppbrytere
• plassering av andre gjenstander eller innretninger som kan ha betydning for sikker drift av anlegget
  eventuelle andre mål som er relevante for arrangementet

Eksempler på andre instrukser:

• Innstilling eller begrensning av drift på grunn av vind, kulde eller mangelfull redningsberedskap.
• Periodisk kontroll av utstyr for førstehjelp, redning og evakuering.
• Bruk av sambandsradio.

Hvis dere skal utarbeide egne instrukser for kontroll og vedlikehold, kan dere ta utgangspunkt i anbefalingene gitt i EN 1709:2019. Den inneholder anbefalte kontrollpunkter for vedlikehold og driftskontroll av taubaner ment for persontransport.  

Taubaneforskriften § 2-13 e) – kompetanse- og opplæringskrav for driftspersonellet, inkludert krav til førstehjelps- og redningskompetanse

Bokstav e) krever at dere beskriver krav dere stiller til kompetanse for og opplæring av personell som har oppgaver som kan påvirke sikkerheten. Personell med oppgaver som kan påvirke sikkerheten er som regel:

• driftsledere
• heisførere
• vedlikeholdspersonell
• redningspersonell
• prepareringspersonell

Eksempler på dokumentasjon som kan brukes til å dokumentere kompetanse- og opplæringskrav:

• Stillingsinstrukser for hver rolle i virksomheten, der blant annet den nødvendige kompetansen som rollen krever, kan være beskrevet.
• Opplæringsplaner, som dokumenterer rutiner for opplæring av ulike roller, inkludert innhold og omfang av opplæring.
• Kompetansematrise, utformet som en tabell, som knytter ulike roller eller personer til ulike kompetanser.

En kompetansematrise kan i tillegg brukes som et verktøy for å følge opp kompetanse. Kompetanse i førstehjelp og redning er eksempler på ferskvare som må fornyes med jevne mellomrom. I en kompetansematrise kan dere registrere når kompetansen til den enkelte ble fornyet sist, og når den må fornyes neste gang.

Her er noen eksempler på det som kan være krav til kompetanser knyttet til ulike roller:

• Driftsleder: Se egen side om kravene til driftslederen.
• Heisfører: Kjennskap til sikkerhetsstyringssystem, opplæring i kontroll og drift av taubanen og førstehjelp og kunnskaper om avviksregistrering.
• Vedlikeholdspersonell: Teknisk kompetanse på taubane.
• Redningspersonell: Opplæring i redning og førstehjelp.
• Prepareringspersonell: Opplæring i korrekt utforming av på- og avstigninger og traseer.

Taubaneforskriften § 2-13 f) – beredskapsplaner for nødsituasjoner og andre situasjoner som kan true sikkerheten

Bokstav f) krever at dere har beredskapsplaner for situasjoner som kan true sikkerheten.

Taubaneforskriften § 2-15 beskriver minstekravene til beredskapsplaner:

• Intern og ekstern varslingsliste.
• Oversikt over førstehjelps- og redningsutstyr og hvor det er plassert.

Beredskapsplaner for svevebaner og kabelbaner skal i tillegg inneholde:

• en detaljert redningsplan
• rutiner for å planlegge og gjennomføre regelmessige redningsøvelser
• rutiner for å evaluere og følge opp redningsøvelsene
• oversikt over kommunikasjonsutstyr, utstyr for evakuering eller nedfiring for personer og hvor utstyret er plassert

Minstekrav til beredskapsplaner som gjelder alle virksomheter:

• Varslingsliste, som minst skal dekke følgende:
  • Intern varsling av personer eller roller internt i virksomheten som skal varsles ved hendelser, med kontaktinformasjon og beskrivelse av eventuell varslingsrekkefølge.
  • Ekstern varsling av personer eller roller ansvarlig for varsling av Statens jernbanetilsyn, politiet og andre myndigheter ved hendelser i henhold til forskrift om taubaner § 2-8, og personer eller roller som har ansvar for å varsle nødetater som ambulanse og brannvesen ved hendelser.
  • Oversikt over utstyr for førstehjelp og redning skal vise type og antall utstyr for førstehjelp og redning, og hvor det er plassert i anlegget. Eksempler på utstyr for førstehjelp og redning:
    • Førstehjelpsskrin og -koffert
    • Pulk, båre, spjelker
    • Hjertestarter

Vi forutsetter at alle virksomheter i tillegg har følgende rutiner på plass:

• Oversikt som viser antall og type utstyr, hvor det er plassert og dokumenterte rutiner for periodisk kontroll av utstyret for førstehjelp og redning, med angivelse av person eller rolle som er ansvarlig for oppfølging.
• Nødvendig brannslokkingsutstyr (taubaneforskriften § 3-8). Dere kan med fordel inkludere brannslokkingsutstyret og rutiner for kontroll av dette, i oversikten over utstyr for førstehjelp og redning og rutine for periodisk kontroll av utstyret.

For virksomheter med svevebaner og kabelbaner kreves en redningsplan som minst omfatter:

• rutine for vurdering av når tømming med nøddrift eller evakuering settes i gang
  prosedyre for kjøring med nøddrift
• rutine for jevnlig oppstart av nøddriftsmotor og prøvekjøring med nøddrift
• rutine for å evakuere som dekker minst følgende momenter:
  • innkalling av redningsmannskap med beskrivelse av forhold som oppmøtested, tilgang på redningsutstyr, laginndeling og krav til klær
  • kommunikasjon innenfor redningsmannskapet
  • oppretting av samlingsplass for evakuerte passasjerer
  • jevnlig informasjon til passasjerer i taubanen
  • gjennomføring av redning med beskrivelse av viktige momenter som lagfordeling, lysforhold, prioriterte strekk på taubanen, passasjerer på retursiden, utdeling av tepper, evakuering i ulendt terreng og føring av passasjerer til sikkert område
• rutiner for planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging av regelmessige redningsøvelser i henhold til forskrift om taubaner § 3-7, som minst dekker:
  • planlegging og gjennomføring av minst én stor, årlig redningsøvelse i begynnelsen av sesongen, der alle parter som inngår i redningsplanen er involvert og hvor det øves på blant annet evakuering av passasjerer
  • gjennomføring av redningsøvelser, som inkluderer følgende:
    • variasjon av sted for gjennomføring av øvelser
    • varierende vær- og lysforhold under øvelser
    • øvelse på ulike scenarier og hendelser (for eksempel at redningstau hekter seg fast, kameratredning eller passasjerer på retursiden)
    • øvelser på barmark hvis dere har sommerdrift
    • variasjon av type øvelse (for eksempel full øvelse, varslingsøvelse eller skrivebordsøvelse med eksterne etater)
• Dokumentert evaluering og oppfølging av redningsøvelser:
  • Hva gikk bra og dårlig?
  • Er det behov for å endre redningsplanen?
  • Hva må dere øve mer på, og hvordan og når?
  • Hva øver dere på neste gang?
  • Tilsier gjennomføringen av øvelsen at dere har tilstrekkelig redningsberedskap?
  • Oversikt over kommunikasjonsutstyr, som beskriver type og antall kommunikasjonsutstyr, og oversikt over utstyr for evakuering eller nedfiring av personer, og hvor utstyret er plassert, for eksempel:
    • VHF- radio for internkommunikasjon
    • nødradio for kommunikasjon med eksterne instanser
    • sekk med komplett utstyr for redning/evakuering, med innholdsfortegnelse

Vi forutsetter at virksomheter med svevebaner og kabelbaner i tillegg har en rutine for periodisk kontroll av utstyr for kommunikasjon og evakuering eller nedfiring av passasjerer. I tillegg til oversikten som viser antall og type utstyr og hvor det er plassert, skal dere ha dokumenterte rutiner for periodisk kontroll av utstyret for kommunikasjon og evakuering eller nedfiring, med angivelse av person eller rolle som er ansvarlig for oppfølging. Kontroll av utstyret for evakuering eller nedfiring skal utføres av en sakkyndig person. Manglende, utgått eller ødelagt utstyr skal suppleres eller erstattes.

Taubaneforskriften § 2-13 g) – dokumentasjon som inneholder oversikt over tekniske data og driftsdata, journaler over reparasjoner, ombygginger, undersøkelser, prøvinger og kontroller, og rapporter fra disse.

Bokstav g) krever at dere har dokumentasjon om taubanen som viser relevante og nødvendige tekniske data og driftsdata for å kunne drive taubanen sikkert. Slik dokumentasjon omfatter for eksempel profiltegninger, tauberegninger og andre beregninger, tekniske tegninger og beskrivelser, samt informasjon om nødvendige driftsparametere, og kommer som regel fra leverandøren av taubanen.

I tillegg må dere fortløpende dokumentere alt dere utfører av reparasjoner, ombygginger, undersøkelser, prøvinger og kontroller. Reparasjon og ombygning av taubane kan medføre endring av taubanen, og endringer skal dere melde til Statens jernbanetilsyn.

Hvis reparasjoner, ombygginger, undersøkelser, prøvinger og kontroller utføres av eksterne, må dere sørge for å få nødvendig dokumentasjon og rapporter om utført arbeid og ta vare på disse. Eksempler på prøvinger og kontroller som vanligvis utføres av eksterne er magnetinduktiv prøving (MIP) av ståltau og spesielle inspeksjoner som krever metoder utover visuell kontroll, for eksempel ultralydprøving (UT).

Dere bør ha rutiner for å innfri kravet om å sende oss rapporter etter utført MIP sammen med en tiltaksplan.