Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1. Formål

Forskriften skal sikre at fornøyelsesinnretninger blir anlagt, bygget, drevet, vedlikeholdt og fjernet slik at de ikke fører til skade på personer, eiendom eller miljø.

§ 1-2. Virkeområde

Forskriften gjelder den som tilbyr fornøyelsesinnretninger til bruk for publikum.

Forskriften gjelder ikke deler av fornøyelsesinnretninger som faller inn under plan- og bygningslovgivningen.

Kapittel 5 gjelder for utleiegokart med maksimal oppnåelig hastighet på 50 km/t som ikke er regulert av annen lovgivning.

Kravet «til bruk for publikum» betyr at det ikke kreves betaling eller annen gjenytelse for bruk av en fornøyelsesinnretning. Begrepet «publikum» er vidtrekkende. Det innebærer at en fornøyelsesinnretning, som for eksempel et hoppeslott i en privat hage, ikke omfattes av forskriften så lenge det kun benyttes av de som bor der. Tilbys den til andre vil fornøyelsesinnretningen falle inn under virkeområdet til forskriften.

§ 1-3. Definisjoner

I denne forskriften menes med:

a.
fornøyelsesinnretning: installasjon til bruk for fornøyelsesformål som innebærer risiko, og som stiller minimale krav til ferdigheter, og hvor brukerne bringes i bevegelse eller i situasjoner hvor de helt eller delvis ikke har kontroll over egen bevegelse
b.
virksomhet: foretak, enkeltpersonforetak eller forvaltningsorganer som har driftstillatelse for en eller flere fornøyelsesinnretninger
c.
ulykke: en uønsket eller plutselig hendelse eller en bestemt rekke slike hendelser som fører til død eller alvorlig personskade eller betydelige materielle skader på eiendom eller på miljø, og alle andre lignende ulykker
d.
alvorlig hendelse: en uønsket hendelse som under andre omstendigheter kunne ha ført til en ulykke
e.
hendelse: enhver annen uønsket hendelse enn en ulykke eller alvorlig hendelse, som har sammenheng med driften, og som virker inn på driftssikkerheten
f.
driftspersonell: personell som har oppgaver av betydning for operativ sikkerhet.

§ 1-4. Unntak

Statens jernbanetilsyn kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra denne forskriften.

Det kan gis unntak for en hel fornøyelsesinnretning, eller det kan gis unntak fra ett eller flere krav i forskriften. Det er Statens jernbanetilsyn som etter søknad avgjør om det kan gis unntak. Dersom det søkes om unntak fra krav i forskriften, må det dokumenteres at sikkerheten er ivaretatt.

Bestemmelsen er en snever unntaksregel som praktiseres strengt. Bestemmelsen er ment å fange opp uforutsette virkninger og urimelige konsekvenser av regelverket. Som hovedregel vil virksomhetens egne forhold, som for eksempel organisering, økonomi eller andre subjektive forhold, ikke gi grunnlag for å gi unntak. Unntak skal heller ikke bidra til å gi et uberettiget konkurransefortrinn for virksomheten.