Tivoliforskriften

Kravet «til bruk for publikum» betyr at det ikke kreves betaling eller annen gjenytelse for bruk av en fornøyelsesinnretning. Begrepet «publikum» er vidtrekkende. Det innebærer at en fornøyelsesinnretning, som for eksempel et hoppeslott i en privat hage, ikke omfattes av forskriften så lenge det kun benyttes av de som bor der. Tilbys den til andre vil fornøyelsesinnretningen falle inn under virkeområdet til forskriften. 

Det kan gis unntak for en hel fornøyelsesinnretning, eller det kan gis unntak fra ett eller flere krav i forskriften. Det er Statens jernbanetilsyn som etter søknad avgjør om det kan gis unntak. Dersom det søkes om unntak fra krav i forskriften, må det dokumenteres at sikkerheten er ivaretatt.

Bestemmelsen er en snever unntaksregel som praktiseres strengt. Bestemmelsen er ment å fange opp uforutsette virkninger og urimelige konsekvenser av regelverket. Som hovedregel vil virksomhetens egne forhold, som for eksempel organisering, økonomi eller andre subjektive forhold, ikke gi grunnlag for å gi unntak. Unntak skal heller ikke bidra til å gi et uberettiget konkurransefortrinn for virksomheten.

Et akseptabelt sikkerhetsnivå er knyttet opp til anerkjente standarder. Anerkjente standarder kan være NS-EN-standarder og amerikanske ASTM-standarder, men kan også være andre. Statens jernbanetilsyn avgjør om en standard anses anerkjent i henhold til forskriften.

Dersom det ikke finnes en standard på området, er Statens jernbanetilsyns forvaltningspraksis at en kan benytte et uavhengig organ for å dokumentere et akseptabelt sikkerhetsnivå.

Til annet ledd:

Statens jernbanetilsyn vurderer om en endring er av en slik karakter at en ny driftstillatelse kreves på bakgrunn av om fornøyelsesinnretningen fortsatt har et akseptabelt sikkerhetsnivå.

Til første ledd:

For virksomheter som allerede har én eller flere fornøyelsesinnretninger, vil det i utgangspunktet kun være de delene av sikkerhetsstyringssystemet som det har vært nødvendig å endre på i forbindelse med driftstillatelsen til den nye fornøyelsesinnretningen, det er nødvendig å vedlegge søknaden.

Til annet ledd:

At alle nødvendige opplysninger er oversendt, betyr at Statens jernbanetilsyn har mottatt alle nødvendige dokumenter som er nødvendig for å kunne verifisere at kravene i forskriften er oppfylt.

Til annet ledd:

Det forutsettes at forsikringen er tilstrekkelig til å dekke eventuelle erstatningskrav.

Til tredje ledd:

Manglende sikkerhetsstillelse for forsikringen medfører tilbakekall av driftstillatelse etter tivoliloven § 17 første ledd og innebærer at virksomheten må søke om ny driftstillatelse dersom den ønsker å fortsette driften.

Til annet ledd:

Hensikten med et varsel til Statens jernbanetilsyn er å informere om ulykken eller den alvorlige hendelsen. Det kan varsles både muntlig og skriftlig. Begrepene ulykke og alvorlig hendelse er definert i § 1-3 bokstav c og d.

Rapporteringsplikten etter denne bestemmelsen kommer i tillegg til varslingsplikten etter § 2-6 og omfatter ulykker, alvorlige hendelser og hendelser. Begrepene er definert i § 1-3 bokstav c, d og e.

Driftstillatelsen er knyttet til virksomheten. Dette innebærer at ved salg av fornøyelsesinnretningen må kjøper søke om ny driftstillatelse. Dersom det opprettes et nytt selskap, eller virksomheten som har driftstillatelsen bytter navn, vil det vanligvis ikke være nødvendig å søke om ny driftstillatelse så lenge sikkerhetsstyringssystem, bemanning mv. videreføres. I slike tilfeller må Statens jernbanetilsyn kontaktes for en individuell vurdering.  

Et sikkerhetsstyringssystem må være tilpasset virksomheten. Bestemmelsen er bygget på kravene i internkontrollforskriften. Dette betyr at de fleste virksomhetene allerede vil ha bestemmelser for å håndtere risiko. Det de må ha i tillegg er bestemmelser og rutiner/instrukser for drift av den eller de fornøyelsesinnretningene virksomheten har.

Til første ledd:

En anerkjent metode for risikovurdering kan være Arbeidstilsynets veiledning for risikovurdering, eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps temaveileder for risikoanalyse. En kan også benytte 3-stegsmodellen fra maskinforskriften. I tillegg vil NS-EN-5814:2021 kunne benyttes. 

Til annet ledd:

Kravet innebærer at det må dokumenteres at publikum kan reddes ned fra høyder innen rimelig tid og på en trygg måte. Alle som har en rolle i virksomhetens beredskap må delta i redningsøvelser. Beredskapen må dimensjoneres ut fra de største risikoene forbundet med driften av fornøyelsesinnretningene.

Med utleie menes at det eksisterer en avtale mellom utleier (virksomhet med driftstillatelse) og leietaker. Leietaker må ta kunne sette seg inn i og forstå innholdet i de delene i sikkerhetsstyringssystemet som er relevant for fornøyelsesinnretningen som leies. Leietaker må skaffe seg en oversikt over farene som kan oppstå ved feilaktig bygging, drift og kontroll med fornøyelsesinnretningen selv om det er utleier som er ansvarlig for sikkerheten.

En uavhengig inspeksjon innebærer en teknisk kontroll av innretningen for å verifisere at den er sikker for videre drift. Intervallet mellom de tekniske kontrollene må maksimalt være 12 måneder med mindre standarden stiller andre krav, eller inspeksjonsorganet setter en kortere frist for å få utført påfølgende teknisk kontroll. Inspeksjonen er ikke fullført før alle feil som er avdekket av inspeksjonsorganet er utbedret og godkjent av inspeksjonsorganet.  

Til annet ledd:

I andre ledd er det gjort unntak for oppblåsbare innretninger om krav til at inspeksjonsorganet må være uavhengig. Dette betyr at den eller de som gjennomfører den årlige tekniske kontrollen kan være ansatt i virksomheten. Kravet til inspeksjonsorganet må ses i sammenheng med de krav som stilles i relevante standarder til inspeksjonsorgan. I tråd med kravene i gjeldende standard for oppblåsbare innretninger, kan kontrollen utføres av virksomhetens egne ansatte dersom vedkommende har tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre årlig teknisk kontroll av den oppblåsbare innretningen.

Virksomheten må fordele ansvar i forskjellige roller, og kunne beskrive hva som er nødvendige kunnskaper, ferdigheter og personlige egenskaper for å kunne drive sikkert.

Enkle fornøyelsesinnretninger kan være oppblåsbare innretninger, små karuseller, mindre simulatorer mv. 

Enkle oppgaver kan vær billettering, ordning av kø, utdeling av personlig verneutstyr mv.

Til første ledd:

Virksomheten må benytte rutiner og instrukser som kommer fra leverandøren for fornøyelsesinnretningen.  Det må gjennomføres en risikovurdering ved eventuelle endringer av rutiner og instrukser fra leverandøren.

Til annet ledd:

Dersom det ikke eksisterer rutiner og instrukser fra leverandøren, må man lage sine egne rutiner som sørger for sikker drift av fornøyelsesinnretningen.  

Personlig verneutstyr kan være hjelm og heldekkende kjøredress.