Kapittel IV. Delsystemer

§ 4-1. Fritt varebytte for delsystemer

Statens jernbanetilsyn kan ikke forby, begrense eller hindre bygging, ibruktaking eller drift av strukturelle delsystemer som inngår i jernbanesystemet, dersom de grunnleggende kravene er oppfylt. Statens jernbanetilsyn skal ikke kreve kontroller som allerede er utført

a.
som en del av framgangsmåten som fører fram til EF-verifiseringserklæringen, eller
b.
i andre EØS-medlemsstater, før eller etter at denne forskriften er trådt i kraft, med sikte på å verifisere at identiske krav ved identiske driftsforhold er oppfylt.

Denne bestemmelsen er ikke til hinder for at Statens jernbanetilsyn kan utpeke samsvarsvurderingsorganer.

§ 4-2. Samsvar med TSI-er og nasjonale regler

Byrået og Statens jernbanetilsyn skal anse at de strukturelle delsystemene som inngår i jernbanesystemet, er i samsvar med de grunnleggende kravene dersom de er omfattet av en

a.
EF-verifiseringserklæring som er utstedt med henvisning til TSI-er,
b.
verifiseringserklæring som er utstedt med henvisning til nasjonale regler, eller
c.
både av EF-verifiseringserklæring og verifiseringserklæring.

Nasjonale regler for gjennomføring av de grunnleggende kravene og relevante akseptable samsvarskriterier gjelder dersom

a.
TSI-ene helt eller delvis ikke dekker de grunnleggende kravene, inkludert åpne punkter i TSI-ene
b.
unntak fra kravet om en eller flere TSI-er eller deler av dem er meldt i samsvar med § 2-4
c.
et særtilfelle krever bruk av tekniske forskrifter som ikke omfattes av den relevante TSI-en
d.
det brukes nasjonale regler til å angi eksisterende systemer, begrenset til vurderingen av kjøretøyets tekniske forenelighet med jernbanenettet
e.
jernbanenettet og kjøretøyet ikke er omfattet av TSI-er
f.
det er behov for midlertidig forebyggende hastetiltak, særlig etter en ulykke.

§ 4-3. Eksisterende nasjonale regler

Statens jernbanetilsyn skal gi Kommisjonen/ESA og Byrået melding om de eksisterende nasjonale reglene dersom

a.
reglene endres
b.
det er levert en ny søknad om unntak fra kravet om en TSI
c.
nasjonale regler blir overflødige etter at den aktuelle TSI-en er offentliggjort eller revidert.

Statens jernbanetilsyn skal melde den fullstendige teksten til nasjonale regler som nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 27 i forordning (EU) 2016/796. Meldingen skal begrunne behovet for regelen slik at den oppfyller grunnleggende krav som ikke er omfattet av en relevant TSI.

Nasjonale regler nevnt i første ledd skal undersøkes av Byrået/ESA etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 og 26 i forordning (EU) 2016/796.

Nasjonale regler, inkludert de som omfatter grensesnittene mellom kjøretøy og jernbanenett, skal være lett tilgjengelige og formulert på en måte som alle berørte parter kan forstå. Statens jernbanetilsyn kan bli bedt om å gi ytterligere opplysninger om de nasjonale reglene.

Statens jernbanetilsyn kan beslutte å ikke oversende nasjonale regler av streng lokal art. I slike tilfeller skal Statens jernbanetilsyn påse at dette framgår i infrastrukturregisteret (RINF).

Nasjonale regler som er meldt i samsvar med denne bestemmelsen, er ikke underlagt høring etter EØS-høringsloven.

Det er strenge begrensninger for hvilke nasjonale regler som kan gjøres gjeldende. Statens jernbanetilsyn sender melding om endringer i eksisterende nasjonale regler og nye nasjonale regler til ESA. Dette er regulert i ERA-forordningen.

§ 4-4. Hvordan nye nasjonale regler fastsettes

Det kan bare fastsettes nye nasjonale regler i disse tilfellene:

a.
dersom en TSI ikke fullt ut regulerer alle grunnleggende krav, eller
b.
som et forebyggende hastetiltak, særlig etter en ulykke.

Statens jernbanetilsyn skal sende et begrunnet utkast til nye nasjonale regler til Kommisjonen/ESA og Byrået for vurdering før den foreslåtte regelen er forventet å tre i kraft. Utkast til nye nasjonale regler skal sendes til Byrået i samsvar med artikkel 27 i forordning (EU) 2016/796. Kommisjonen/ESA og Byrået skal gjennomføre undersøkelsen innen fristene og etter fremgangsmåten angitt i artikkel 25 og 26 i forordning (EU) 2016/796.

Statens jernbanetilsyn skal sende melding om nye nasjonale regler til Kommisjonen/ESA og Byrået når de blir vedtatt. Meldingen om nye vedtatte nasjonale regler skal sendes i samsvar med artikkel 27 i forordning (EU) 2016/796.

Statens jernbanetilsyn kan vedta og anvende en ny nasjonal regel umiddelbart dersom det er å anse som et forebyggende hastetiltak. Denne regelen skal meldes i samsvar med § 4-3 og være underlagt Byråets vurdering i samsvar med artikkel 26 nr. 1, 2 og 5 i forordning (EU) 2016/796.

Utkast til nasjonale regler som er meldt i samsvar med denne bestemmelsen, er ikke underlagt høring etter EØS-høringsloven.

Det er svært begrenset adgang til å fastsette nye nasjonale regler. Dette følger av direktivets artikkel 14 nr. 4. I tillegg er det fastsatt krav til høring i øvrige EØS-stater, Kommisjonen og ERA.

§ 4-5. Manglende melding vedrørende nasjonale regler

Endringer i nasjonale regler eller nye nasjonale regler som ikke er meldt i samsvar med § 4-3 og § 4-4, kan ikke gjøres gjeldende.

§ 4-6. Hvordan en EF-verifiseringserklæring utstedes

For å starte arbeidet med EF-verifiseringen skal søkeren be det eller de tekniske kontrollorganene som den har valgt, om å iverksette verifiseringen etter framgangsmåten i vedlegg IV til denne forskriften. EF-verifiseringen skal omfatte prosjekteringsfasen og hele produksjonsfasen fram til søknadsfasen før kjøretøyet bringes i omsetning eller delsystemet tas i bruk. Verifiseringen skal omfatte det aktuelle delsystemets grensesnitt mot det systemet som delsystemet inngår i.

Søkeren utsteder selv EF-verifiseringserklæringen for et delsystem. Erklæringen og de tilhørende dokumentene skal være datert og undertegnet av søkeren. Søkeren skal på eget ansvar erklære at det aktuelle delsystemet

a.
har gjennomgått de relevante framgangsmåtene for verifisering, og
b.
oppfyller kravene i det relevante regelverket og eventuelle nasjonale regler.

Søkeren skal samle inn den tekniske dokumentasjonen som skal vedlegges EF-verifiseringserklæringen. Den tekniske dokumentasjonen skal inneholde alle nødvendige dokumenter om delsystemet egenskaper og eventuelt all dokumentasjon som bekrefter samtrafikkomponentenes samsvar. Den skal i tillegg inneholde alle relevante opplysninger om bruksvilkår og -begrensninger, ettersyn, løpende eller periodisk tilsyn, justering og vedlikehold.

Når et delsystem skal fornyes eller oppgraderes og dette fører til at den tekniske dokumentasjonen endres og påvirker gyldigheten til verifiseringen, skal søkeren vurdere behovet for å utstede en ny EF-verifiseringserklæring.

Det tekniske kontrollorganet kan utstede attester for mellomliggende verifisering for å dekke visse trinn i verifiseringen eller visse deler av et delsystem. Dersom de relevante TSI-ene tillater det, kan det tekniske kontrollorganet utstede verifiseringssertifikater for ett eller flere delsystemer eller visse deler av disse delsystemene.

§ 4-7. Når et delsystem ikke oppfyller grunnleggende krav

Dersom Statens jernbanetilsyn har vurdert at et strukturelt delsystem omfattet av EF-verifiseringserklæringen fulgt av den tekniske dokumentasjonen ikke fullt ut er i samsvar med denne forskriften og særlig ikke oppfyller de grunnleggende kravene, så kan tilsynet anmode om at det blir foretatt ytterligere kontroller.

Statens jernbanetilsyn skal umiddelbart informere ESA om alle ytterligere kontroller tilsynet har bedt om, og gi en begrunnelse for dette. ESA rådspør partene.

Statens jernbanetilsyn skal oppgi om årsaken til at denne forskriften ikke er overholdt skyldes

a.
at de grunnleggende kravene ikke er oppfylt, eller at en TSI ikke er overholdt. Kommisjonen/ESA informerer i slike tilfeller umiddelbart EØS-staten der vedkommende som utarbeidet EF-verifiseringserklæringen holder til, og ber om at medlemsstaten treffer egnede tiltak, eller
b.
at en TSI er utilstrekkelig, og i slike tilfeller gjelder fremgangsmåten for endring av TSI-en som nevnt i § 2-5.

§ 4-8. Når samtrafikkomponenter og delsystemer skal antas å oppfylle de grunnleggende kravene

Samtrafikkomponenter og delsystemer som er i samsvar med harmoniserte standarder eller deler av slike, som er offentliggjort i Den europeiske unions tidende, skal antas å oppfylle de grunnleggende kravene.