Til startsiden

Første ledd:

For utdypende forklaring av begrepet «innenfor akseptabel risiko», se kommentarene til § 4-4.

Begrepet «standarder» omfatter i denne sammenhengen både standarder og normer. Med internasjonale standarder menes her EN-standarder, herunder prosesstandarden EN 50126 og standarder fra blant annet BS, DIN, IEC, UIC, AAR og BOStrab. Standarder som blir benyttet, må ikke være i strid med krav i jernbanelovgivningen.

Annet ledd:

Eksempler på forutsetninger kan være at en bestemt del må kontrolleres etter et spesielt kontrollregime på grunn av f.eks. manglende redundans, at en del ikke har ubegrenset levetid og må skiftes etter et bestemt antall kilometer eller timer, eller at grenseverdier ikke tilfredsstilles.

Eksempler på begrensninger kan være at kjøretøytypen må overholde en lavere maksimalhastighet ved kjøring på nødfjærer, at kjøretøytypen ikke kan brukes på strekninger med største fall større enn en bestemt grenseverdi, eller at det er en øvre grense for hvor mange enheter/individer som kan kjøres i fellesstyring.

Det følger av den generelle bestemmelsen i § 3-2 at det må finnes interne bestemmelser, herunder bestemmelser om kontroll av kjøretøy. Slike bestemmelser må blant annet omfatte rutiner for uttak, innsetting og visitasjon, samt for preventivt, korrektivt og periodisk vedlikehold. Det må være angitt terminer for når kontroller og vedlikehold skal gjennomføres, og det må være etablert sikkerhetsmessige grenseverdier. Det å også finnes rutiner eller bestemmelser relatert til spesielle klimatiske forhold.

Tredje ledd:

Dokumentasjonen må minst vise tid, sted, vedlikeholdt objekt og hvem som har utført vedlikeholdet.

Teknisk dokumentasjon er i utgangspunktet den dokumentasjon som ble overlevert sammen med kjøretøyet (sluttdokumentasjon), inkludert senere endringer.

For nye kjøretøy må en livsløpstilnærming legges til grunn, jf. EN 50126.

For eldre kjøretøy må den dokumentasjon som lå til grunn når det ble tatt i bruk som et minimum vedlikeholdes på det opprinnelige nivå og reflektere dagens utforming og bruk.

Ved større endringer av eldre kjøretøy må den dokumentasjonen som berøres av endringene oppdateres slik at nivået på dokumentasjonen tilsvarer det som er vanlig i dag.

Første ledd:

Det er i § 9-9 første ledd stilt krav om at infrastrukturforvalter må ha bestemmelser for sikker trafikkavvikling.

Tredje ledd:

Det er i § 9-9 annet ledd stilt krav om at infrastrukturforvalter å ha en beskrivelse av infrastrukturen. På grunnlag av infrastrukturforvalters beskrivelse av infrastrukturen skal trafikkutøver sammenstille en strekningsbeskrivelse.

Annet ledd:

Det er i § 11-7 første ledd stilt krav om at infrastrukturforvalter må ha kommunikasjonssystem.

Med «teknisk funksjonsdyktighet» menes under hvilke forutsetninger og begrensninger kjøretøyene kan benyttes.

Forutsetninger og begrensninger det kan være relevant å ha bestemmelser for er f.eks. aksellast, tomvekt, lengde over buffere, profil, bremsesystemer med inndeling, hastighet, begrensninger for hvor i toget kjøretøyene kan plasseres og begrensninger for hvilke strekninger kjøretøyene kan brukes på.

Med «funksjonsdyktige grensesnitt» menes f.eks. signaler for automatisk virkende bremsesystemer, signaler for funksjonsprøving av bremser og andre sentralt styrte systemer, informasjoner om tilstand til sentralt styrte tekniske systemer og energi mellom enheter ved krav om dette.

Med signaler for automatisk virkende bremsesystemer menes signaler (både elektriske og pneumatiske) for styring og kontroll med systemets tilstand. Signaler omfatter signaler både til og fra systemene.

I sentralt styrte systemer inkluderes også de systemer som overvåkes sentralt. Signaler omfatter signaler både til og fra systemene. Signaler for funksjonsprøving av bremser omfatter også signaler for kontroll av bremsenes tilstand.

På kjøretøy med trykkluftbrems vil dette si at bremsene tilsettes automatisk ved brudd i den gjennomgående hovedledningen (trykkluftledningen), f.eks. koblingsbrudd.

Toget må kunne sikres dersom det stopper uforutsett på linjen som følge av f.eks. strømbrudd eller motorstopp.

Begrepet «kjøring» tolkes vidt. «Kjøring» omfatter også når toget står i ro fordi det har stoppet, f. eks. ved av- og påstigning.

Verken klargjøring av tog eller oppgaver som fører har i henhold til § 10-14 er kjøring av tog.

Første ledd:

Bestemmelsen tilrettelegger for hensiktsmessig kjøreopplæring ved at en person under opplæring kan kjøre trekkraftkjøretøyet. Det er likevel fører som har ansvaret for togets kjøring, se § 10-12.

Annet ledd:

Bestemmelsen tilrettelegger for at kjøretøy i andre tilfeller enn nevnt i første ledd unntaksvis kan kjøres av en annen enn føreren. Føreren må være til stede i førerrommet og har ansvaret for kjøringen, se § 10-12. Opplistingen i bestemmelsen er uttømmende.

Med «prøvekjøring» menes uttesting av nytt eller ombygd kjøretøy.

Toget må sikres uavhengig av om føreren sitter i førerrommet eller må forlate førerrommet.