Kapittel 9. Interessekonflikter og overbelastet infrastruktur

§ 9-1. Samordning

(1) Dersom det oppstår interessekonflikter under ruteplanleggingen omhandlet i § 8-6 skal infrastrukturforvalteren gjennom en samordning av alle søknadene forsøke å tilgodese alle søknader så langt det er mulig.

(2) Infrastrukturforvalteren har innenfor rimelige grenser rett til å foreslå infrastrukturkapasitet som er forskjellig fra den det ble søkt om.

(3) Infrastrukturforvalteren skal tilstrebe å finne en løsning på eventuelle konflikter gjennom samråd med de berørte søkerne. Dette samråd skal bygge på at følgende opplysninger vederlagsfritt er lagt fram skriftlig eller elektronisk:

a.
ruteleier som alle andre søkere har inngitt søknad om, på samme strekning
b.
ruteleier som er foreløpig tildelt alle andre søkere på samme strekning
c.
alternative ruteleier som er foreslått for de relevante linjer i samsvar med annet ledd
d.
fullstendige opplysninger om de kriteriene som anvendes i kapasitetsfordelingsprosessen.

(4) I henhold til forvaltningslovens regler om taushetsplikt skal nevnte opplysninger legges fram på en slik måte at andre søkeres identitet ikke avsløres, med mindre de berørte søkere har gitt sitt samtykke til slik avsløring.

(5) Prinsippene for samordningen skal fastsettes av infrastrukturforvalteren, og skal fremgå av netterklæringen. Prinsippene skal særlig gjenspeile vanskelighetene ved å organisere internasjonale ruteleier og hvilke konsekvenser endringer kan få for andre infrastrukturforvaltere.

Endret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2116 (i kraft 1 jan 2024).

§ 9-2. Tvisteløsningsordning

Uavhengig av § 11-2 skal infrastrukturforvalter opprette en ordning for å finne en hurtig løsning på tvister som oppstår i forbindelse med fordeling av infrastrukturkapasitet. Ordningen skal fremgå av netterklæringen. Når tvisteløsningsordningen brukes skal det treffes en endelig beslutning innen 10 virkedager.

Endret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2116 (i kraft 1 jan 2024).

§ 9-3. Overbelastet infrastruktur

(1) Dersom det etter samordning av søknadene om ruteleier og etter samråd med søkerne ikke er mulig å imøtekomme alle søknader om infrastrukturkapasitet i tilstrekkelig omfang, skal infrastrukturforvalteren umiddelbart erklære den berørte jernbaneinfrastrukturen som overbelastet. Det samme gjelder for jernbaneinfrastruktur der det kan forventes kapasitetsmangel i nær framtid.

(2) For jernbaneinfrastruktur som er blitt erklært overbelastet, skal infrastrukturforvalteren foreta en kapasitetsanalyse i henhold til § 9-6, med mindre en kapasitetsforbedringsplan i henhold til § 9-7 allerede er under gjennomføring.

§ 9-4. Tidligere utnyttelse av ruteleier

Det skal fremgå av netterklæringen hvilke betingelser infrastrukturforvalter stiller for å ta hensyn til tidligere utnyttelsesgrad når det foretas en prioritering under fordelingsprosessen.

Endret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2116 (i kraft 1 jan 2024).

§ 9-5. Prioriteringskriterier

(1) Hvis avgifter i henhold til § 6-2 annet ledd ikke har blitt innkrevd eller ikke har gitt et tilfredsstillende resultat, og jernbaneinfrastrukturen er blitt erklært overbelastet, skal infrastrukturforvalter prioritere følgende tjenester ved fordeling av infrastrukturkapasitet i synkende rekkefølge:

1.
tjenester som inngår i kontrakt med staten om offentlig tjenesteyting
2.
nasjonal og internasjonal godstransport
3.
bestemte typer trafikk på strekninger som nevnt i § 8-8 annet ledd
4.
persontransport for øvrig
5.
vedlikeholdsarbeider.

(2) Hvis det er søkt om flere ruteleier enn det er kapasitet til, kan infrastrukturforvalter likevel tildele ruteleier etter en annen rekkefølge enn etter første ledd hvis transporttjenesten har vesentlig større betydning for samfunnet enn andre tjenester som derved utelukkes. Det skal også tas hensyn til virkningene av en slik utelukkelse i andre EØS-stater.

(3) Infrastrukturforvalter skal fastsette en metode med tilhørende kriterier som skal benyttes ved prioritering av overbelastet infrastruktur etter paragrafen her. Denne metoden skal fastsettes i samråd med markedsovervåkingsorganet og Jernbanedirektoratet, og skal fremgå av netterklæringen.

Endret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2116 (i kraft 1 jan 2024).

§ 9-6. Kapasitetsanalyse

(1) Infrastrukturforvalter skal innen seks måneder fra det tidspunkt jernbaneinfrastrukturen er erklært overbelastet utføre en kapasitetsanalyse. Kapasitetsanalysen skal avklare årsakene til overbelastningen og angi hvilke tiltak som kan treffes på kort og mellomlang sikt for å redusere overbelastningen.

(2) Kapasitetsanalysen skal omfatte jernbaneinfrastrukturen, driftsprosedyrene, arten av de ulike transporttjenester på jernbaneinfrastrukturen, samt virkningen av alle disse faktorene på infrastrukturkapasiteten. Tiltakene som skal overveies omfatter særlig om trafikken kan kjøres på en annen strekning, endring av ruteplanen, hastighetsendringer og forbedringer av jernbaneinfrastrukturen.

§ 9-7. Kapasitetsforbedringsplan

(1) Innen seks måneder etter at kapasitetsanalysen er avsluttet, skal infrastrukturforvalteren ha utarbeidet en kapasitetsforbedringsplan.

(2) En kapasitetsforbedringsplan skal utarbeides etter samråd med brukerne av den aktuelle overbelastede jernbaneinfrastrukturen. Den skal angi:

a.
årsakene til overbelastningen
b.
den sannsynlige framtidige trafikkutvikling
c.
begrensninger på infrastrukturutviklingen
d.
muligheter for og kostnader ved å forbedre kapasiteten, herunder sannsynlige endringer av infrastrukturavgifter.

(3) Kapasitetsforbedringsplanen skal også, på grunnlag av en nytte- og kostnadsanalyse av de mulige tiltakene som angis, fastlegge hvilke tiltak som skal treffes for å forbedre infrastrukturkapasiteten, herunder en tidsplan for gjennomføring av tiltakene.

(4) Infrastrukturforvalter skal slutte å innkreve avgifter på den aktuelle jernbaneinfrastrukturen i henhold til § 6-2 annet ledd når den ikke framlegger en kapasitetsforbedringsplan innen fristen eller ikke gjør framskritt med handlingsplanen som angis i kapasitetsforbedringsplanen.

(5) Etter godkjenning fra Statens jernbanetilsyn kan likevel infrastrukturforvalter fortsette å innkreve disse avgiftene dersom kapasitetsforbedringsplanen ikke kan gjennomføres av årsaker utenfor infrastrukturforvalters kontroll eller de tilgjengelige mulighetene ikke er økonomisk eller finansielt levedyktige.