Veileder om førerforskriften for opplæringssentre

§ 1. Virkeområde

Denne forskriften gjelder sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet for en jernbanevirksomhet som har sikkerhetssertifikat eller sikkerhetsgodkjenning.

Forskriften gjelder ikke:

1. førere som utelukkende fører skinne-/veimaskin på anleggsområde eller strekning som er disponert for arbeid
2. førere som utelukkende fører kjøretøy for jernbanevedlikehold på anleggsområde

Forskriften retter seg mot virksomheter, opplæringssentre, førere, leger og psykologer som rettssubjekter. Dette innebærer at forskriften inneholder krav rettet direkte mot overnevnte grupper.

Forskriften gjelder ikke for førere av trikk og T-bane.

Førere av arbeidsmaskiner som kjører tog eller skift på det nasjonale jernbanenettet er omfattet av denne forskriften.

§ 3.Grunnkrav til førersertifisering

Førere skal være skikket og ha nødvendige kvalifikasjoner for å kunne utføre arbeidsoppgaver som er tillagt førere av trekkraftkjøretøy på en selvstendig, ansvarlig og sikker måte.

Førere skal inneha et førerbevis og et sertifikat. Førerbevis og sertifikat skal alltid medbringes under framføring og kunne fremvises Statens jernbanetilsyn på forespørsel.

Hvis en fører fra en tredjestat skal føre trekkraftkjøretøy utelukkende på grensekryssende strekninger av det nasjonale jernbanenettet, kan førerens sertifiseringsdokumenter godkjennes i samsvar med bilaterale avtaler med vedkommende tredjestat.

3b.

Kommisjonsvedtak 2011/765/EU av 22. november 2011 om kriterier for godkjenning av opplæringssentra for opplæring av førere, om kriterier for godkjenning av sensorer og kriterier for organisering av prøver etter europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/59/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Første ledd setter krav til skikkethet, egnethet og kompetanse. Brudd på bestemmelsen kan medføre tilbakekalling av førerbevis jf. § 28.

En fører må inneha førerbevis for å få sertifikat. Det vil si at en fører må ha gyldig førerbevis for å gjennomføre opplæring til sertifikat.

§ 16.Krav til opplæringsmetode

Det skal være en god balanse mellom teoretisk og praktisk opplæring. Dataassistert opplæring kan benyttes for individuell læring av driftsregler, signaleringssituasjoner osv.

Det skal være en balanse mellom teoretisk og praktisk opplæring, det vil si at det må vurderes hva som gir best læring for kandidaten slik at kandidaten kan oppnå den kompetansen som kreves for å bli sertifisert. Vedtak 2011/765/EU har ytterligere krav til opplæringsmetode.

§ 17.Krav til opplæring for førerbevis

Førere skal gjennomgå opplæring og bestå en prøve som viser deres generelle yrkeskompetanse. Opplæringen må minst omfatte målene for opplæring knyttet til førerbevis som angitt i vedlegg IV.

For førere som er borgere i en EØS-stat og som har fått sitt opplæringssertifikat i en tredjestat gjelder prinsippene for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i direktiv 2005/36/EF.

Det vises her til opplæringen som kreves for førerbevis, også kalt førerbevisutdanningen. Vedlegg IV er mål for hva opplæringen skal oppnå. For at en fører skal kunne dokumentere at kravene er oppfylt ved søknad om førerbevis, må det foreligge bekreftelse på at føreren har bestått en prøve som viser at de har gjennomført opplæringen og bestått.

Generell yrkeskompetanse menes her med førerbevisutdanningen.

§ 18.Krav til opplæring og prøving for sertifikat

Opplæringen for sertifikat må minst omfatte målene i vedlegg V og VI.

Etter opplæringen skal førerne bestå en prøve som viser deres spesifikke yrkeskompetanse. Der det er relevant skal føreren også prøves i språkkravene i vedlegg VI. Opplæring og prøver skal gjennomføres i samsvar med kravene som følger av § 3b.

For førere som er borgere i en EØS-stat, og som har fått sitt opplæringssertifikat i en tredjestat, gjelder prinsippene for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i direktiv 2005/36/EF.

§ 18a.Krav om opplæring i sikkerhetsstyringssystem

Jernbanevirksomheter skal gi førere få opplæring i sitt sikkerhetsstyringssystem.

Vedlegg V og VI er formulert som mål for opplæringen. Den som skal gjennomføre opplæringen må selv definere innhold, nivå, kompetanse etc. og forholde seg til kravene i vedtak 2011/765/EU for organisering av opplæringen. For ytterligere informasjon se veiledende tekst til § 21.

Det er virksomheten som er ansvarlig for at kravene til språk er oppfylt og at språkkravene er testet i henhold til kravene i forskriften.

Det er virksomheten som utsteder sertifikat til føreren, ikke opplæringssenteret.

§ 19.Periodisk prøving

Førere skal gjennomføre periodisk opplæring og prøving knyttet til kravene i § 17 og § 18.

Jernbanevirksomhetene skal i sitt sikkerhetsstyringssystem fastsette hyppigheten av de periodiske prøvene som skal avholdes etter første ledd. Dette skal omfatte alle førere som er tilknyttet virksomheten. Disse prøvene skal minst avholdes:

1. for språkkunnskaper: hvert tredje år eller etter mer enn ett års fravær
2. for kunnskaper om infrastruktur: hvert tredje år eller etter mer enn ett års fravær på strekningen
3. for kunnskaper om rullende materiell: hvert tredje år

For hver av disse prøvene skal jernbanevirksomheten bekrefte ved en erklæring på sertifikatet og i sertifikatregisteret at føreren har bestått.

Prøving for førerbevis og sertifikat er slått sammen. Det vil si at en fører ikke må gjennomføre periodisk prøving for førerbevis og periodisk prøving for sertifikat separat.

Hyppigheten fastsatt i denne forskrift er minstekrav. Virksomheter kan gjennomføre hyppigere periodisk prøving dersom de anser dette nødvendig.

Periodisk prøving gjelder alle førere som virksomheten utsteder sertifikat til, inkludert innleid personell.

Virksomheten må selv sette krav til nivå, kompetansenivå og innhold i opplæringen.

§ 20.Krav om sensorer

Prøver i forbindelse med opplæring etter § 17 og § 18 skal overvåkes og evalueres av sensorer godkjent i henhold til kravene i vedtak 2011/765/EU. Opplæringssenter som er godkjent som fagskole og jernbanevirksomheter kan selv godkjenne sensorer som oppfyller disse kravene. Øvrige sensorer godkjennes av Statens jernbanetilsyn

Virksomheter som godkjenner sensorer må ha dokumentert i sitt sikkerhetsstyringssystem hvordan kravene i vedtak 2011/765/EU er oppfylt.

Det foreligger egne kommentarer til vedtak 2011/765/EU.

Virksomheter som gjennomfører opplæring og prøving til førerbevis og sertifikat skal dokumentere i sitt sikkerhetsstyringssystem hvordan kravene i vedtak 2011/765/EU er oppfylt.

§ 21. Godkjenning som opplæringssenter til førerbevis

Opplæringssentre som utfører opplæring av førere i henhold til § 17 skal være godkjent som fagskole etter lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven). Kravene til opplæringssentre følger av § 3b.

§ 21a.Godkjenning som opplæringssenter for sertifikat

Alle som skal gi opplæring til sertifikat etter § 18, skal være godkjent som opplæringssenter. Kravene til opplæringssentre følger av § 3b.

Opplæringssentre kan være

1. fagskoler etter § 21
2. opplæringssentre med godkjenning fra Statens jernbanetilsyn
3. jernbanevirksomheter som har godkjenning som opplæringssenter for tilknyttede førere fra Statens jernbanetilsyn eller en annen EØS-stat
4. jernbanevirksomheter som har godkjenning som opplæringssenter for andre enn tilknyttede førere fra Statens jernbanetilsyn eller en annen EØS-stat

Alle som gir opplæring etter vedlegg VI, må være godkjent som opplæringssenter i Norge.

Det er kun godkjent fagskole som kan gjennomføre opplæring til førerbevis. Godkjent fagskole kan også gjennomføre opplæring til sertifikat. For å bli godkjent som fagskole gjelder kravene i «Fagskoleloven». Det er NOKUT som godkjenner fagskoler i Norge og det henvises således til denne instansen for ytterligere informasjon om fagskole og kravene til fagskole.

Opplæringssentre som skal gjennomføre opplæring av førere til sertifikat eller deler av sertifikat, må ha egen godkjenning av Statens jernbanetilsyn. For å bli godkjent som opplæringssenter må kravene i vedtak 2011/765/EU være oppfylt. 

Vedtak 2011/765/EU setter krav til organisering av en slik opplæring. Vedlegg V og VI i denne forskrift setter krav til målene for opplæringen. Virksomheter og opplæringssentre må selv definere innhold, nivå, kompetansenivå og pensum og innlæringsmetode for opplæringen.

§ 24.Register over opplæringssentre m.m.

Statens jernbanetilsyn skal føre et offentlig register over opplæringssentre og personer med godkjenning etter kapittel 5 og 6.

Alle godkjente opplæringssentre står oppført med kontaktinformasjon på sjt.no.

§ 27.Tilsyn og kontroll

Statens jernbanetilsyn fører tilsyn med at førere, jernbanevirksomheter, leger, psykologer, sensorer og opplæringssentre overholder bestemmelsene i denne forskriften. Enhver plikter å gi Statens jernbanetilsyn de opplysninger det krever for å utføre sine oppgaver, samt for samme formål å gi tilsynsmyndigheten adgang til anlegg, herunder lokaler, utstyr og annet materiell knyttet til jernbanevirksomheten.

Hvis Statens jernbanetilsyn anser at en bestemt fører utgjør en alvorlig trussel for sikkerheten ved jernbanen, skal Statens jernbanetilsyn umiddelbart treffe de nødvendige tiltak, herunder stanse trekkraftkjøretøyet og forby føreren å føre trekkraftkjøretøy så lenge det er nødvendig. Statens jernbanetilsyn skal underrette EFTAs overvåkingsorgan og andre vedkommende myndigheter om slike beslutninger.

Førere som kjører tog eller skift uten å inneha førerbevis eller som ikke er sertifisert for vedkommende materiell eller strekning skal nektes videre kjøring. Statens jernbanetilsyn kan inndra førerbeviset på stedet. § 29 første ledd gjelder tilsvarende.

En uavhengig vurdering av fremgangsmåtene for tilegning og vurdering av yrkesmessig kompetanse, samt av systemet for utstedelse av førerbeviser, skal utføres hvert femte år. Dette kravet gjelder ikke jernbaneforetak med sikkerhetssertifikat eller infrastrukturforvalter med sikkerhetsgodkjenning. Vurderingen skal utføres av kvalifiserte personer som ikke selv er involvert i de berørte virksomhetene.

Statens jernbanetilsyn kan gjennomføre revisjon og tilsyn med opplæringssentre for å kontrollere at kravene i forskriften er oppfylt. I disse tilfeller plikter godkjent opplæringssenter å gi statens jernbanetilsyn innsyn i dokumenter, anlegg, lokaler og annet materiell dersom dette kreves.

Artikkel 1

Formål og virkeområde

I denne beslutning fastsettes kriteriene for godkjenning av opplæringssentre som tilbyr yrkesopplæring til lokomotivførere og lokomotivførerkandidater, kriteriene for godkjenning av sensorer for lokomotivførere og lokomotivførerkandidater og kriteriene for organisering av prøver i samsvar med direktiv 2007/59/EF.

Den får anvendelse på

1. opplæringssentre som tilbyr opplæringskurs til lokomotivførere og lokomotivførerkandidater, for opplæringsoppgaver spesifisert i artikkel 23 i direktiv 2007/59/EF
2. sensorer for lokomotivførere, som har tillatelse til å kontrollere kompetansen til lokomotivførerkandidater eller lokomotivførere som skal sertifiseres i samsvar med artikkel 25 i direktiv 2007/59/EF

Denne forskrift gjelder for alle som ønsker å gjennomføre opplæring til sertifikat. Alle som ønsker å gjennomføre opplæring til sertifikat må søke om godkjenning hos Statens jernbanetilsyn.

Med opplæringssentre menes her virksomheter som har godkjenning i forbindelse med sikkerhetssertifikat/-tillatelse, og opplæringssentre som har egen godkjenning.

Denne forskrift setter krav til hvordan opplæringssentre og virksomheter skal organisere opplæring til sertifikat.

Alle virksomheter som ønsker å gjøre deler av opplæringen selv, må inneha godkjenning fra Statens jernbanetilsyn. Denne godkjenningen gis i et eget vedtak i sammenheng med søknad om sikkerhetssertifikat/-tillatelse. Omfanget av opplæringen som virksomheten har tillatelse til vil fremgå i vedtaket.  

Artikkel 2

Definisjoner

I denne beslutning menes med:

1. «søker» en instans, eller en enkeltperson som har etablert et selskap som søker om godkjenning til å tilby opplæringskurs i forbindelse med opplæringsoppgaver nevnt i artikkel 23 nr. 5 og 6 i direktiv 2007/59/EF, herunder en enkeltperson som søker om å bli godkjent som sensor i henhold til artikkel 25 nr. 1 og 2 i direktiv 2007/59/EF
2. «instruktør» en person med relevante ferdigheter og relevant kompetanse til å planlegge, organisere og gjennomføre opplæringskurs
3. «sensor» en person med relevante ferdigheter og relevant kompetanse som er godkjent til å gjennomføre og bedømme prøver i henhold til direktiv 2007/59/EF,
4. «prøve» en prosess for å kontrollere en lokomotivførers eller en lokomotivførerkandidats kompetanse i samsvar med direktiv 2007/59/EF på én eller flere måter, f.eks. skriftlig, muntlig eller praktisk
5. «prøvesenter» en instans som er etablert for å tilby prøver til lokomotivførere i samsvar med artikkel 25 i direktiv 2007/59/EF
6. «godkjenning» en formell erklæring om en persons kompetanse, eller om den kompetansen en instans har til å gjennomføre opplæringsoppgaver eller prøver som er utstedt av en myndighet som medlemsstaten har utpekt for dette formål
7. «vedkommende myndighet» den vedkommende myndigheten som er definert i artikkel 3 i direktiv 2007/59/EF, eller ethvert annet organ som medlemsstaten har utpekt, eller som den vedkommende myndigheten har gitt i oppgave å godkjenne opplæringssentre og sensorer gjennom delegering

En søker her kan være et opplæringssenter, virksomhet, eller en enkeltperson som har etablert et selskap og som ønsker å tilby opplæring. En søker her vil også være en enkeltperson som søker om godkjenning til å være sensor.

Virksomheter som innehar sikkerhetssertifikat/-tillatelse er «søker» ved å søke om godkjenning som opplæringssenter i en egen søknad.

Bokstav f) godkjenning her utstedes av Statens jernbanetilsyn.

Bokstav g) vedkommende myndighet her er Statens jernbanetilsyn.

KAPITTEL 2

OPPLÆRINGSSENTRE

Artikkel 3

Uavhengighet og upartiskhet

Opplæringssentre skal gi opplæringskurs på en upartisk måte for alle deltakere.

Særlig dersom et opplæringssenter tilbyr opplæring til personer som er ansatt i selskapet som eier opplæringssenteret, samt til andre personer, skal opplæringen gjennomføres uavhengig av interessene til selskapet som eier opplæringssenteret, og skal være upartisk for alle deltakere.

Opplæringssentre skal anvende de samme reglene på personer som er ansatt i selskapet som eier opplæringssenteret, som på andre personer. Medlemsstatene skal sørge for å iverksette tiltak som sikrer at dette prinsippet overholde

Det stilles her krav til at opplæringen skal være upartisk, slik at alle som deltar i opplæring i regi av et opplæringssenter skal behandles og vurderes likt. Dette må beskrives og kunne dokumenteres av opplæringssenteret. Dette gjelder alle opplæringssentre.

Statens jernbanetilsyn kan ved tilsyn og revisjon kontrollere om dette kravet er ansett oppfylt.

Artikkel 4

Kompetansekrav

1. En søker skal demonstrere tekniske kompetanse og kompetanse om driften, og evne til å organisere opplæringskurs som passer til opplæringsoppgavene. Søkeren skal være tilstrekkelig bemannet og utstyrt og drive virksomheten i et miljø som egner seg til opplæring med sikte på å forberede lokomotivførere til prøver for å få eller vedlikeholde lisenser og sertifikater i samsvar med direktiv 2007/59/EF.

Søker her gjelder alle som skal være opplæringssenter, så vel virksomheter som innehar sikkerhetssertifikat/-tillatelse og opplæringssentre.

Dette er å anse som et overordnet krav til hvordan virksomheter og opplæringssentre skal organisere opplæring til sertifikat.

Artikkel 4 danner grunnlaget for organiseringen av opplæringen.

Det settes her krav til organisering, til at søkeren innehar riktig og tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre opplæring (herunder undervisere/lærere, instruktører o.l.), at de innehar kompetanse om driften (herunder hva det skal gis opplæring i), og at de kan gi den opplæringen som kreves.

Videre settes det krav til at søkeren må inneha korrekt utstyr for å kunne gjennomføre opplæringen, at søkeren er tilstrekkelig bemannet, og at opplæringen skjer i et miljø som tilsier at lokføreren får den opplæringen som trengs for å kunne operere og bli sertifisert.

2. Søkere skal særlig

1. ha en effektiv ledelsesstruktur, for å sikre at lærere og instruktører har tilstrekkelige kvalifikasjoner og tilstrekkelig erfaring i henhold til kravene fastsatt i direktiv 2007/59/EF
2. ha personale, ressurser, utstyr og lokaler som passer til den opplæringen som tilbys, og til det beregnede antallet elever
3. sikre at praktisk opplæring gis av instruktører som har både et gyldig lokomotivførersertifikat og et gyldig sertifikat som omfatter opplæringstemaet eller en lignende type linje/rullende materiell, og som har yrkespraksis som fører av minst tre års varighet; når instruktøren ikke har et gyldig sertifikat for den relevante infrastrukturen eller det relevante rullende materiellet, skal en fører som har sertifikat for den nevnte infrastrukturen eller det nevnte rullende materiellet, være til stede under opplæringen, i samsvar med artikkel 4 nr. 2 bokstav e) i direktiv 2007/59/EF
4. angi metodikken de vil bruke for å sikre innholdet, opplæringskursenes organisering og varighet, opplæringsplanene og kompetanseordningene
5. sørge for å ha systemer for registrering av opplæringsvirksomheter, herunder opplysninger om deltakere, instruktører, antall kurs og formålet med dem
6. ha et etablert kvalitetsstyringssystem eller tilsvarende framgangsmåter for å overvåke samsvar med og egnethet av systemene og framgangsmåtene, for å sikre at opplæringen som gis, tilfredsstiller kravene fastsatt i direktiv 2007/59/EF
7. sørge for kompetansestyring, løpende opplæring og tiltak for å holde instruktørenes yrkesferdigheter oppdatert
8. demonstrere framgangsmåter for å holde opplæringsmetoder, -verktøy og -utstyr oppdatert, herunder opplæringslitteratur, opplæringsprogramvare, dokumenter skaffet til veie av infrastrukturforvaltningen, som f.eks. regelbøker om driftsregler, signaler eller sikkerhetssystemer

For virksomheter som innehar sikkerhetssertifikat/-tillatelse så er dette en del av sikkerhetsstyringssystemet. Intensjonen i direktivet er at disse ikke nødvendigvis skal opprette et eget sikkerhetsstyringssystem for opplæringsdelen, men at dette skal integreres i eksisterende sikkerhetsstyringssystem i henhold til kravene i forordning (EU) 2018/762 om felles sikkerhetsmetode for krav til sikkerhetsstyringssystemer (CSM SMS). Det vil i en søknad om godkjenning som opplæringssenter for en virksomhet, legges stor vekt på hvordan virksomheten i sitt sikkerhetsstyringssystem ivaretar kravene i CSM SMS og kravene i denne forskrift.

For opplæringssentre som ikke er tilknyttet en virksomhet, så må disse strukturene opprettes slik at de oppfyller kravene i førerforskriften. Det vil si at et opplæringssenter må utarbeide et eget styringssystem og et kvalitetsstyringssystem. Videre stilles det krav til en effektiv ledelsesstruktur.

Punkt 2 danner rammene for opplæringen, og kan sammenlignes med en skolestruktur. Punkt 2 bokstav a –h vil vektlegges i en søknadsprosess. Alle disse momentene må være beskrevet, dokumentert og kravene oppfylt for at en godkjenning kan innvilges. Nivået på opplæringen og omfanget må beskrives, da dette vil danne grunnlaget for godkjenningen som innvilges.

1. Dette kravet er satt for å sikre at lærere, undervisere og instruktører har tilstrekkelig kvalifikasjoner og erfaring og således oppfyller kravene i førerforskriften. 
2. Den som skal gjennomføre opplæring må dokumentere at de har personale, ressurser (annet personell, økonomi m.m.), utstyr og lokaler som passer til den opplæringen som skal gis. Det vil si at den som skal gjennomføre opplæring må dokumentere dette og dokumentere at disse punktene er tilpasset den opplæringen som skal gis.
3. Her settes det ytterligere krav til instruktører. Dersom en instruktør ikke innehar sertifikat på gjeldende kjøretøy eller infrastruktur skal en fører som er sertifisert på gjeldende kjøretøy eller infrastruktur være til stede under opplæringen. Yrkespraksis her menes som utøver av yrket lokfører.
4. Metodikk her viser til pedagogikk. Metodikken skal sikre innholdet i opplæringsplanene (fagplaner) og sikre innholdet i kompetanseordningene, så vel som opplæringskursenes organisering og varighet. Søker må således dokumentere at innholdet er av en slik grad at det oppfyller kravene, og at lengden på opplæringen er i henhold til mengden innhold i opplæringsplanen. Det skal videre beskrives hvordan man gjennomfører opplæringen, teoretisk og praktisk.
5. Søker må fremlegge dokumentasjon på at det er opprettet registre og systemer for registrering av opplæringsvirksomheten. Det vil inkludere opplysninger om deltakere, antall kurs, formålet med dem.
6. Kvalitetsstyringssystem skal sikre at opplæringen som gis tilfredsstiller kravene i førerforskriften, herunder også målene slik de er angitt i vedlegg V og VI.
7. Søker må dokumentere kompetansestyring, herunder at personale er oppdatert på sitt fagfelt til enhver tid.
8. Søkeren må dokumentere at det er etablerte systemer for å oppdatere alle elementene som kreves for å drive et opplæringssenter. Dette inkluderer alle momentene beskrevet i punkt a til g. I bokstav h er det videre beskrevet eksplisitt at opplæringslitteratur, programvare og dokumenter fra infrastrukturforvalter må være oppdatert til enhver tid. Det er således viktig at søkeren kan demonstrere fremgangsmåter og systemer for hvordan dette skal oppdateres.

3. En medlemsstat kan innføre tilleggskrav til opplæringen knyttet til infrastrukturen på sitt eget territorium.

Dersom det foreligger særnorske forhold på norsk infrastruktur kan det fastsettes nærmere krav til opplæring av disse forholdene.

4. Søkere som ønsker å gi opplæring i særskilt kommunikasjon og terminologi for jernbanedrift og sikkerhetsrutiner, skal sende sin søknad til vedkommende myndighet i den medlemsstaten der infrastrukturen som kommunikasjonen og terminologien omhandler, befinner seg.

«Søkere» her menes opplæringssenter. Dersom et opplæringssenter ønsker å gi opplæring i språkkravene, må det søkes særskilt om dette.

Artikkel 5

Opplæringssentre som tilhører et jernbaneforetak eller en infrastrukturforvaltning

1. En medlemsstat kan tillate at en søker som tilhører et jernbaneforetak eller en infrastrukturforvaltning, og som oppfyller alle kravene fastsatt i artikkel 4 i denne beslutning, godkjennes i kombinasjon med sikkerhetssertifiserings- eller sikkerhetsgodkjenningsprosessen i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/49/EF(1), når søkeren utelukkende gir opplæring til ansatte i det selskapet søkeren tilhører.
2. I så fall kan godkjenningserklæringen vises på det relevante sikkerhetssertifikatet eller den relevante sikkerhetsgodkjenningen.
3. Arbeidsorganisasjon og -ledelse hos søkeren omhandlet i nr. 1 skal være strukturert på en slik måte at interessekonflikter unngås.

Det refereres her til førerforskriften § 21 om opplæringssenter og virksomheters rett til å gjennomføre opplæring av egne ansatte førere.

Det legges vekt på at kravene i artikkel 4 må være oppfylt for å kunne inneha en slik godkjenning.

Statens jernbanetilsyn utsteder godkjenning som opplæringssenter i sammenheng med søknad om sikkerhetssertifikat/ -tillatelse. Godkjenningen som opplæringssenter gis i et eget vedtak og den opplæringen virksomheten har tillatelse til å gjennomføre vil fremgå der.

Ved endringer skal det sendes melding til Statens jernbanetilsyn. Endring her vil være at man endrer opplæringsregimet.

Artikkel 6

Ny eller nyutstyrt linje og nylig innført rullende materiell

Med hensyn til nye eller nylig utstyrte linjer eller nylig innført rullende materiell kan en medlemsstat spesifisere vilkår som et godkjent opplæringssenter kan benytte som grunnlag for å organisere praktisk opplæring, som avvik fra artikkel 4 nr. 2 bokstav c).

Bruken av dette unntaket skal være strengt begrenset til det tilfellet der det ennå ikke finnes en instruktør som har et sertifikat som allerede omfatter den nye eller nylig utstyrte linjen eller det nye rullende materiellet.

Opplæringen skal oppfylle alle kravene i artikkel 4 nr. 2 bokstav c) med hensyn til sertifikatet, med hensyn til sertifikatet fastsatt i artikkel 14 og 15 i direktiv 2007/59/EC og med hensyn til den perioden med yrkespraksis som kreves.

Dette er en unntaksbestemmelse som kun gjelder nye linjer, linjer med helt nytt utstyr (eks. signalanlegg) og nytt kjøretøy. Det vises til annet ledd som beskriver at unntaksbestemmelsen har begrensninger, og skal kun brukes i tilfeller der det ikke finnes en instruktør som har sertifikat på nye eller nylig utstyrte linjer, eller helt nytt materiell.

KAPITTEL 3

SENSORER

Artikkel 7

Uavhengighet og upartiskhet

Søkere skal bekrefte at de vil gjennomføre prøvene på en upartisk måte uten forskjellsbehandling, fri for aller former for press og belønning som kan påvirke bedømmingen av prøveresultatene og måten prøvene gjennomføres på.

For dette formål skal den vedkommende myndigheten utarbeide en erklæring innarbeidet i et søknadsskjema som søkeren skal undertegne.

«Søkere» her vises til definisjonen i artikkel 2 i denne forskrift.

Dette punktet er særdeles viktig for å unngå at opplæringssentre godkjenner eller underkjenner kandidater basert på andre kriterier enn resultatene til kandidaten. Alle kandidater skal ha en lik mulighet.

Tilsynet har ikke utarbeidet et slikt skjema.

Artikkel 8

Kompetansekrav

1. Søkere skal ha kompetanse og erfaring innenfor det området de ønsker å avholde prøver for.

Den nødvendige erfaringen skal være samlet i løpet av en yrkespraksis på minst fire år innenfor en periode på høyst fem år før søknadsdatoen.

Den nødvendige perioden med yrkeserfaring kan omfatte perioder med erfaring som leder for lokomotivførere som har et gyldig lokomotivførersertifikat og et tilleggssertifikat, eller som instruktør i forbindelse med opplæringsoppgaver som er relevante for den innsendte søknaden.

Søkeren her menes sensoren.

Dette er kompetansekrav til sensorer som skal gjennomføre prøver etter kravene i førerforskriften. Disse kravene gjelder selv om en virksomhet kun gjennomfører strekningskunnskap og typeopplæring, og ikke gjennomfører opplæring på hele lokførerutdanningen.

Opplæringssenteret/sensoren må dokumentere at kravene til kompetanse er oppfylt. For virksomheter som har sikkerhetssertifikat/-tillatelse må dette kraves også ses i sammenheng med CSM SMS kapittel 4.

2. Med hensyn til praktiske prøver om bord på togene skal søkeren ha både et gyldig lokomotivførersertifikat og et gyldig sertifikat som omfatter temaet for prøven eller en lignende type linje/rullende materiell. Når instruktøren ikke har et gyldig sertifikat for den infrastrukturen eller det rullende materiellet som prøven gjelder, skal en fører som har sertifikat for den nevnte infrastrukturen eller det nevnte rullende materiellet, være til stede under opplæringen, i samsvar med artikkel 4 nr. 2 bokstav e) i direktiv 2007/59/EF.

Søkeren skal ha en yrkespraksis på minst fire år som fører, opparbeidet i en periode på høyst fem år før søknadsdatoen. Søkerens kunnskap skal være oppdatert på søknadstidspunktet.

Søkeren her menes sensor.

Søkeren skal ha gyldig førerbevis og gyldig sertifikat for gjeldende kjøretøy og strekning/infrastruktur, eller lignende type linje/kjøretøy.  Dersom søkeren ikke innehar sertifikat for gjeldende kjøretøy/infrastruktur må det være en sertifisert fører til stede under prøven, Det vil si, at der det i annet punktum omtales instruktør, menes sensor. Dette framgår også av den engelske teksten.

3. For søkerne gjelder i tillegg følgende minstekriterier:

1. de skal ha lytte- og talekompetanse på prøvespråket tilsvarende minst nivå B2 i Framework for Language Competence, fastsatt av Europarådet(1)
2. de skal ha de ferdigheter og den pedagogiske egnethet som kreves for å gjennomføre prøver, og ha grundig kunnskap om de relevante prøvemetodene og prøvedokumentene,
3. de skal vise hvordan de vil holde sin yrkeskompetanse oppdatert med hensyn til emnene de avholder prøver i
4. skal være kjent med sertifiseringsordningen for lokomotivførere

Søkere her menes sensorer og instruktører.

Bokstav a) språkkravet gjelder for alle som skal utføre opplæring av førere.

Bokstav b) henspiller tilbake på artikkel 4 bokstav d) og krav til metodikk. Det stilles krav til at sensorer har de ferdigheter og den pedagogiske egnetheten som kreves for å gjennomføre prøver, herunder at sensorene har ferdigheter og egnethet i henhold til metodikken angitt i artikkel 4 bokstav d). Det er opplæringssenteret som fastsetter metodikk og som må sørge for at sensorer oppfyller disse kravene.

Bokstav c) setter et eget krav til sensoren/søkeren for hvordan vedkommende skal kunne opprettholde sin kompetanse. Dette henspiller videre til artikkel 4 bokstav g).

Bokstav d) viser her til forskriften i sin helhet. Søkeren må ha kjennskap til kravene i førerforskriften og sertifiseringsordningen i henhold til førerforskriften.

4. En medlemsstat kan fastsette tilleggskrav til sensorer som gjennomfører prøver knyttet til medlemsstatens egen infrastruktur.

Dersom det foreligger særnorske forhold på norsk infrastruktur kan det fastsettes nærmere krav til sensorer som gjennomfører prøver av disse forholdene.

KAPITTEL 4

ORGANISERING AV PRØVER

Artikkel 9

Felles kriterier for organisering av prøver

Prøver som organiseres for å vurdere lokomotivføreres kompetanse i samsvar med artikkel 25 i direktiv 2007/59/EF, skal oppfylle følgende kriterier:

1. for prøver som gjennomføres av to eller flere personer, skal den personen som leder prøven være en godkjent sensor i samsvar med bestemmelsene i denne beslutning
2. dersom prøven gjelder den praktiske delen av lokomotivførernes kompetanse, skal sensoren ha sertifikat som lokomotivfører og et tilleggssertifikat som gir tillatelse til å bruke infrastrukturen, og til å føre det rullende materiellet som er tema for prøven, eller en lignende type linje/rullende materiell; når sensoren ikke har et gyldig sertifikat for den infrastrukturen eller det rullende materiellet som prøven gjelder, skal en fører som har sertifikat for den nevnte infrastrukturen eller det nevnte rullende materiellet, være til stede under prøven, i samsvar med artikkel 4 nr. 2 bokstav e) i direktiv 2007/59/EF
3. prøvene skal gjennomføres på en åpen måte og vare lenge nok til å vise med tilstrekkelig dokumenterte bevis at alle de relevante 6 emnene i vedleggene til direktiv 2007/59/EF er dekket
4. i tilfeller der en sensor som deltar på prøven, gav opplæring om det emnet prøven gjelder, til lokomotivføreren eller lokomotivførerkandidaten, skal en annen sensor, som ikke var involvert i den forberedende opplæringen, gjennomføre prøven
5. en prøve skal utarbeides med særlig vekt på fortrolig behandling av de spørsmålene som vil bli stilt under prøven

Kapittel 4 omhandler organisering av prøving. En søker må dokumentere at disse kravene er oppfylt.

Bokstav c) viser her til vedlegg IV, V og VI i førerforskriften. Det settes her krav til lengde på prøven, det vil si at metodikk angitt i artikkel 4 bokstav d) i denne forskrift kommer til anvendelse.

Bokstav d) må ses i sammenheng med artikkel 7 i denne forskrift. Dette er for å sikre uavhengighet og partisk gjennomføring av prøver og vurdering av føreren.

Bokstav e) beskriver at prøver må utarbeides slik at det ikke kan foreligge mulighet for juks. Søkeren må demonstrere at de har systemer for å ivareta konfidensialitet i forbindelse med prøving, herunder at innholdet i prøven behandles fortrolig. Dette gjelder både spørsmålene og svarene.

Artikkel 10

Ny eller nyutstyrt linje og nylig innført rullende materiell

Med hensyn til nye eller nylig utstyrte linjer eller nylig innført rullende materiell kan en medlemsstat spesifisere vilkår som en godkjent sensor kan benytte som grunnlag for å gjennomføre prøver, som avvik fra artikkel 9.

Bruken av dette unntaket skal være strengt begrenset til det tilfellet der det ennå ikke finnes en instruktør som har et sertifikat som allerede omfatter den nye eller nylig utstyrte linjen eller det nye rullende materiellet.

Opplæringen skal oppfylle alle kravene i artikkel 4 nr. 2 bokstav c) med hensyn til sertifikatet, med hensyn til sertifikatet fastsatt i artikkel 14 og 15 i direktiv 2007/59/EC og med hensyn til den perioden med yrkespraksis som kreves.

Dette er en unntaksbestemmelse som kun gjelder nye linjer, linjer med helt nytt utstyr (eks. signalanlegg) og nytt kjøretøy. Det vises til annet ledd som beskriver at unntaksbestemmelsen har begrensninger, og skal kun brukes i tilfeller der det ikke finnes en instruktør som har sertifikat på nye eller nylig utstyrte linjer, eller helt nytt kjøretøy.

KAPITTEL 5

SLUTTBESTEMMELSER

Artikkel 11

Overgangsperiode

Dersom et jernbaneforetak eller en infrastrukturforvaltning allerede har valgt ut sensorer med sikte på å gjennomføre prøver for sine egne ansatte, i samsvar med nasjonale bestemmelser og krav som får anvendelse før denne beslutning trer i kraft, kan en medlemsstat beslutte at de nevnte utvalgte sensorene får lov til å fortsette å gjennomføre prøver i samsvar med følgende vilkår:

1. jernbaneforetaket eller infrastrukturforvaltningen har valgt ut sensoren innenfor rammen av et sikkerhetssertifikat eller en sikkerhetsgodkjenning som er utstedt i samsvar med direktiv 2004/49/EF, og innenfor de grenser for virkeområdet som den vedkommende myndigheten har fastsatt, og inntil utløpet av dette sikkerhetssertifikatet eller denne sikkerhetsgodkjenningen
2. jernbaneforetaket eller infrastrukturforvaltningen skal kontrollere at de fastsatte kravene i denne beslutning med hensyn til sensorer som de har valgt ut, er oppfylt; dersom en sensor ikke oppfyller et krav, skal jernbaneforetaket eller infrastrukturforvaltningen treffe egnede tiltak for å sikre at kravene til sensorer blir oppfylt

Bestemmelsen angir en overgangsperiode for sensorer som allerede er oppnevnt før ikrafttredelse av vedtak 2011/656/EU, og at disse kan fortsette på gitte vilkår inntil utløpet av sikkerhetssertifikat/godkjenning. Ettersom de aktuelle sertifikatene maksimalt løper i 5 år, vil denne bestemmelsen snarlig bli lite aktuell.

Artikkel 12

Søknad

Denne beslutning får anvendelse fra 15. mai 2012.

For opplæringssentre som allerede tilbyr opplæringstjenester på denne beslutnings anvendelsesdato, får beslutningen anvendelse fra 1. juli 2013.

Artikkel 13

Mottakere

Denne beslutning er rettet til medlemsstatene.

Vedlegg V. Yrkesmessig kompetanse om rullende materiell og krav vedrørende sertifikatet

1. Prøvinger og kontroller før avgang

Førere må kunne:

• skaffe den dokumentasjonen og det utstyr som er nødvendig,
• kontrollere trekkraftkjøretøyets kapasitet
• kontrollere de opplysningene som er ført inn i dokumentene om bord
• påse, ved å utføre de angitte kontroller og prøvinger, at trekkraftkjøretøyet er i stand til å gi nødvendig trekkraft, og at sikkerhetsutstyret virker
• kontrollere tilgjengeligheten av og funksjonaliteten til det foreskrevne verne- og sikkerhetsutstyret ved overtakelse av et trekkraftkjøretøy eller ved starten av en tur
•  utføre alle rutinemessige forebyggende vedlikeholdsoperasjoner

Angir hva fører skal være i stand til å kontrollere og teste før avgang på det aktuelle kjøretøyet herunder at fører skal kunne skaffe relevant dokumentasjon og utstyr (som for eksempel instruks for kjøretøyet og vognopptak).

I sjette kulepunkt forutsettes det ikke at fører skal forestå egentlige vedlikeholdsoppgaver for kjøretøyet, men rutinemessige relevante kontroller som er beskrevet i sjekklister for kjøretøyet.

2. Kunnskap om rullende materiell

For å kunne føre et trekkraftkjøretøy må førere være kjent med de betjeningshendler og indikatorer de har til disposisjon, særlig slike som gjelder:

• trekkraft
• bremsing
• trafikksikkerhetstilknyttede elementer

For å kunne oppdage og lokalisere uregelmessigheter i rullende materiell, rapportere disse og avgjøre hva som kreves for å reparere disse, og i visse tilfeller å kunne treffe praktiske tiltak, må førere være kjent med:

• mekaniske strukturer
• fjærings- og sammenkoblingsutstyr
• hjul og boggier
• sikkerhetsutstyr
• drivstofftanker, drivstofftilførselssystem, eksosanlegg
• betydningen av merker inne i og utenpå det rullende materiellet, særlig de symboler som benyttes for transport av farlige gods
• ferdregistreringssystemer
• elektriske systemer og trykkluftsystemer
• systemer for strømavtaking og høyspenningssystemer
• kommunikasjonsutstyr (togradio osv.)
• organisering av turer
• de hoveddelene det rullende materiellet består av, deres formål samt de innretninger som er spesifikke for vogner, særlig nødbremseinnretninger (Systemet for å stanse toget ved utlufting av hovedledningen.)
• bremsesystem
• de deler som er spesifikke for motorvogner
• motorer og transmisjon 

Fastsetter at fører skal være fortrolig med kjøretøyets kontrollrutiner og indikatorer, herunder særlig traksjons- bremse-, og sikkerhetsrelaterte systemer.

I annet ledd fastsettes det at fører skal være fortrolig med de opplistede tekniske forhold på kjøretøyet for å kunne detektere og lokalisere uregelmessigheter. Det forventes imidlertid ikke at fører skal forestå egentlige vedlikeholdsoppgaver og reparasjoner for kjøretøyet.

Med kulepunktet «organisering av turer» menes at fører skal være kjent med hvordan systemet for hvordan ruter og ordrefordeling utstedes både i normal- og avvikssituasjoner hvis det finnes et slikt system i trekkraftkjøretøyet.

3. Prøving av bremsene

Førere må kunne:

• før avgang kontrollere og beregne at togets bremsekraft tilsvarer den bremsekraften som kreves for linjen, slik det er angitt i togets dokumenter
• kontrollere funksjonen til de ulike bestanddelene av bremsesystemet for trekkraftkjøretøyet og eventuelt for hele toget, før avgang, ved oppstart og underveis

Punktet angir at fører skal kunne være i stand til å beregne, kontrollere og teste togets bremsefunksjoner mv. både før kjøring og under kjøring.

4. Kjøremåte og togets høyeste hastighet i forhold til linjens egenskaper

Førere må kunne

• merke seg informasjon de har fått før avgang
• avgjøre type kjøring og fartsgrense for toget på grunnlag av variabler som fartsbegrensninger, værforhold eller signaleringsendringer

Angir krav til at fører på grunnlag av informasjonen som gis skal være i stand til å fastsette hastigheten for kjøringen av toget.

5. Føring av toget på en måte som ikke skader installasjoner eller kjøretøyer

Førere må kunne

• benytte alle tilgjengelige kontrollsystemer i samsvar med gjeldende regler
• starte toget under hensyn til adhesjons- og kraftbegrensninger
• anvende bremsene for å minske farten og stanse, idet det tas hensyn til det rullende materiellet og installasjonene

Fastsetter krav til at fører skal kunne være i stand til å fremføre (igangsette, regulere hastighet og bremse) toget for de forskjellig kjøretøytyper og aktuelle forhold med korrekt hastighet samt benytte aktuelle relevante togkontrollsystemer i henhold til bestemmelsene.

6. Uregelmessigheter

Førere må

• kunne være oppmerksomme med hensyn til uvanlige hendelser under framføring av toget
• kunne inspisere toget og identifisere tegn på uregelmessigheter, skille mellom disse, treffe tiltak i samsvar med deres relative betydning og forsøke å avhjelpe dem, men alltid slik at sikkerheten til jernbanetrafikken og til personer blir prioritert
• kjenne til tilgjengelige midler for vern og kommunikasjon

Angir at fører må være oppmerksom på uregelmessigheter med relevans for togets kjøring. På samme måte skal fører kunne inspisere og identifisere uregelmessigheter ved kjøretøyet, samt kunne bedømme betydningen av feilene og reagere i overensstemmelse med viktigheten, særlig sett i forhold til jernbanesikkerheten.

Føreren skal kunne prøve å avhjelpe eventuelle uregelmessigheter. Det er ikke krav til at føreren skal kunne foreta reparasjoner eller lignende.

I siste strekpunkt er det anført at fører skal være i stand til å kunne forstå betydningen av midler for vern og kommunikasjon (som for eksempel i relasjon til utkobling av kjørestrøm og ATC samt kommunikasjon med trafikkstyringssentralen).

7. Driftshendelser og ulykker, brann og personulykker

Førere må

• kunne treffe tiltak for å beskytte toget og tilkalle assistanse i tilfelle av en ulykke som involverer personer om bord i toget
• kunne slå fast om toget transporterer farlig gods og identifisere dette på grunnlag av togets dokumenter og vognlister
• kjenne framgangsmåtene for evakuering av et tog i nødsfall

Fastsetter at fører i forbindelse med hendelser og uhell, herunder brann og personskader skal være i stand til å treffe de korrekte foranstaltninger for å sikre tog og tilkalle hjelp hvis nødvendig samt ha kunnskap om prosedyrer for evakuering av tog i nødsituasjon. Hvis toget transporterer farlig gods, skal fører være i stand til å identifisere vognene ut fra vognopptak og annen relevant informasjon.

8. Vilkår for å fortsette kjøringen etter en hendelse som involverer rullende materiell

Etter en hendelse må førere kunne vurdere om kjøretøyet kan fortsette å kjøre og under hvilke vilkår dette kan skje, for å underrette infrastrukturforvaltningen om disse vilkårene så snart som mulig.

Førere må kunne avgjøre om en sakkyndig evaluering er nødvendig før toget kan fortsette.

Fører skal etter en hendelse (feil og mangler) kunne vurdere om videre kjøring er mulig samt under hvilke betingelser og informere infrastrukturforvalter om nødvendig. Fører må ha elementær kjennskap til de mest alminnelige forekommende hendelser ved det relevante trekkraftkjøretøyet samt vite hvordan det skal reageres og i hvilke tilfeller bistand er påkrevet.

9. Blokkering av toget

Førere må kunne treffe tiltak for å sikre at toget, eller deler av toget, ikke starter eller beveger seg uventet, selv under de mest vanskelige forhold.

Videre må førere ha kunnskap om tiltak som kan stanse et tog eller deler av et tog dersom dette uventet har begynt å bevege seg.

Anfører at fører i alle tilfeller når tog står stille skal kunne sikre at det ikke utilsiktet kommer i bevegelse samt ha kjennskap til forholdsregler til å stanse tog eller deler av tog dersom det utilsiktet kommer i bevegelse.

Vedlegg VI. Yrkesmessig kompetanse om infrastruktur og krav vedrørende sertifikatet

Infrastrukturkompetanse

1. Prøving av bremsene

Førere må før avgang kunne kontrollere og beregne at togets bremsekraft tilsvarer den bremsekraften som kreves for linjen, slik det er angitt i togets dokumenter.

Beskriver hva fører skal kunne med hensyn til krav til bremser på den aktuelle infrastrukturen. 

2. Type drift og høyeste hastighet for toget i forhold til linjens egenskaper

Førere må kunne merke seg informasjon de har fått, som fartsgrenser eller eventuelle signaleringsendringer, avgjøre typen kjøring og fartsgrense for toget på grunnlag av linjens egenskaper.

Beskriver hva fører skal kunne med hensyn til hvilken hastighet toget kan kjøre med gitt de opplysninger som foreligger om linjens egenskaper (som for eksempel driftsform og eventuelle endringer, stigning og fall) og type tog.

3. Kunnskap om linjen

Førere må kunne forvente problemer og reagere på egnet måte med hensyn til sikkerhet og andre aspekter, som punktlighet og økonomiske aspekter. De må derfor ha grundig kunnskap om jernbanelinjene og installasjoner på deres rute og om eventuelle avtalte alternative ruter.

Følgende spørsmål er viktige:

• driftsmessige forhold (sporendringer, enkeltsporet drift osv.)
• utføring av en strekningskontroll og rådføring med relevante dokumenter
• identifisering av spor som kan benyttes til en gitt type kjøring
• gjeldende trafikkregler og betydningen av signaleringssystemet
• driftsformer
• linjeblokkeringssystem og tilknyttede bestemmelser
• stasjonsnavn og -plassering, samt avstandsidentifisering av stasjoner, blokkposter mv.
• overgangssignalering mellom ulike drifts- eller krafttilførselssystemer
• fartsgrenser for de ulike togkategoriene som føres på linjen
• topografiske profiler
• særlige bremseforhold, for eksempel på linjer med sterkt fall
• særlige driftsmessige trekk, som spesialsignaler, skilting, avgangsforhold osv.

Beskriver hva fører spesielt skal kunne om strekningens utforming (sporforhold, signaler, topografi, stasjoner, driftsforhold, utstyr mv) samt kunne håndtere de driftsmessige betingelser på strekningen og eventuelle endringer som oppstår.

4. Sikkerhetsbestemmelser

Førere må kunne

• starte togene bare etter at alle fastsatte vilkår er oppfylt (rute, signal for avgang, eventuell omstilling av signaler osv.)
• observere signaler ved sporet og i førerhuset, tolke disse umiddelbart og feilfritt og handle i henhold til disse signalene
• føre toget sikkert og i overensstemmelse med de særlige driftsmetodene som kreves, anvende særlige metoder dersom det foreligger instrukser om dette, midlertidige fartsrestriksjoner, togkjøring i motsatt retning, tillatelse til å passere faresignaler, sporskifte, snuing, kjøring gjennom byggeområder osv.
• respektere planlagte eller ekstra stopp, og om nødvendig utføre ekstra operasjoner for passasjerer i løpet av disse stoppene som å åpne og lukke dørene

Fastsetter at fører må kunne sette i gang og føre toget sikkert i overensstemmelse med bestemmelser og prosedyrer for infrastrukturen og kunne håndtere oppståtte endringer i infrastrukturen.

5. Føre toget

Førere må kunne

• til enhver tid kjenne togets posisjon på linjen
• anvende bremsene for å minske farten og stanse, idet det tas hensyn til det rullende materiellet og installasjonene
• tilpasse føringen av toget i samsvar med tidstabellen og andre ordrer som er gitt for å spare energi, idet det tas hensyn til egenskapene til motorvognen, toget, linjen og miljøet

Beskriver krav til at fører skal være i stand til å fastsette togets posisjon, foreta nødvendige nedbremsinger, tilpasse kjøringen til ruteplanen samtidig som kjøringen skal være energieffektiv.

6. Uregelmessigheter

Førere må

• være oppmerksomme, i den utstrekning togdriften tillater dette, på uvanlige hendelser vedrørende infrastruktur og miljø, som signaler, spor, energitilførsel, jernbaneoverganger, sporets omgivelser, annen trafikk
• kjenne de særlige avstandene til tydelige hindringer
• informere infrastrukturforvaltningen så snart som mulig om sted for og art av uregelmessigheter som blir observert, samt forsikre seg om at opplysningene er forstått
• ta hensyn til infrastrukturen, sikre eller treffe tiltak for å sikre sikkerheten til trafikk og personer der dette er nødvendig

Krever at fører skal kunne håndtere uregelmessigheter på strekningen, herunder

• være oppmerksom på usedvanlige forhold i og ved sporet som er relevante for eksempel om gjenstander nær eller ved frittromsprofilet, samt informere infrastrukturforvalter på en korrekt måte
• ta hensyn til forhold i infrastrukturen samt treffe eventuelle foranstaltninger av hensyn til trafikkens og personers sikkerhet. Det forventes ikke at en fører er ekspert på infrastruktur eller sporekspert, men føreren må ha et kjennskap til normalt forekommende uregelmessigheter i infrastrukturen (for eksempel skinnebrudd, solslyng, manglende tungekontroll i sporveksel, slukkede signaler, feil i togkontrollanlegg, kjøreledningsanlegg, radio osv.) og også kunne vurdere hva som er kritisk.

7. Driftshendelser og ulykker, brann og personulykker

Førere må

• kunne treffe tiltak for å beskytte toget og tilkalle assistanse i tilfelle av en ulykke som involverer personer
• avgjøre hvor toget skal stanse i tilfelle av brann og om nødvendig legge forholdene til rette for evakuering av passasjerer
• gi nyttig informasjon om brannen så snart som mulig dersom brannen ikke kan bringes under kontroll av føreren på egenhånd
• underrette infrastrukturforvaltningen om disse forholdene så snart som mulig
• vurdere om infrastrukturen tillater at toget fortsetter og under hvilke forhold

Beskriver krav til at fører i forbindelse med driftsmessige hendelser og uhell på strekningen, herunder brann og personskader. I den forbindelse skal fører kunne iverksette de nødvendige tiltak for å sikre tog og personer, som for eksempel informere, evakuere og tilkalle hjelp.

Språklig kompetanse

Førere som skal kommunisere med infrastrukturforvaltningen om kritiske sikkerhetsspørsmål, må inneha språkferdigheter for det språket som angis av vedkommende infrastrukturforvaltning. Førernes språkferdigheter må være slik at de kan kommunisere aktivt og effektivt i rutinesituasjoner, i vanskelig situasjoner og i nødssituasjoner.

Førere må kunne benytte de meldinger og den kommunikasjonsmetode som er angitt i TSI-drift og trafikkstyring. Førere må kunne kommunisere i overensstemmelse med nivå 3 i tabellen nedenfor:

Det er fastsatt krav til at fører skal kunne kommunisere på det språket infrastrukturforvalter har fastsatt. I Norge er språket norsk.

Språkkravene gjelder uavhengig av personens bakgrunn.