Kommentarer til helsekravforskriften

Kommentarer til forskrift 18. desember 2002 nr. 1678 om krav til helse for personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (helsekravforskriften) .

Publisert: 28.08.2016   Endret: 23.12.2016

Til § 1 (Virkeområde)

Første ledd:

Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter som har lisens/sikkerhetssertifikat eller sikkerhetsgodkjenning i medhold av forskrift 10. desember 2010 nr. 1568 om jernbanevirksomhet mv. på det nasjonale jernbanenettet (jernbaneforskriften) eller tillatelse i medhold av forskrift 10. desember 2010 nr. 1569 om tillatelse til å drive trafikkvirksomhet og infrastruktur for sporvei, tunnelbane forstadsbane og godsbane, samt sidespor, havnespor m.m. (tillatelsesforskriften).

Forskriften retter seg mot den enkelte jernbanevirksomhet som pliktsubjekt.

Forskriften inneholder kun minimumskrav til helse i jernbanevirksomhet. Det er derfor opp til den enkelte jernbanevirksomhet om det skal stilles strengere krav til personellets helse enn det som fremgår av denne forskriften eller om det skal stilles krav til personell som utfører andre arbeidsoppgaver enn de forskriften omfatter.

Annet ledd:

Forskriften omfatter både ansatt og innleid personell som utfører de nevnte arbeidsoppgaver. Det er opp til den enkelte virksomhet å identifisere hvilke funksjoner som utfører de forskjellige oppgavene, se kommentaren til § 14 bokstav a. Forskriften omfatter ikke administrativt personell.

Annet ledd bokstav a:

Dette omfatter den som utfører styring og overvåking av all trafikk på sporet, herunder arbeid i og ved sporet, gjennom tekniske systemer og/eller manuelle rutiner. Togleder og togekspeditør vil omfattes her.

Annet ledd bokstav b:

Dette omfatter alle førere av rullende materiell, også via fjernkontroll. Lokomotivfører, vognfører og fører av skinnetraktor vil omfattes her. Den som bistår fører omfattes også dersom bistanden er vesentlig for framføringen, for eksempel ved utkikk i kjøreretningen. Flytting av (skinnegående) arbeidsmaskin i arbeid under svært lav hastighet anses i utgangspunktet ikke som framføring.

Bestemmelsen gjelder imidlertid ikke for førere på det nasjonale jernbanenettet som omfattes av § 1 tredje ledd.

Annet ledd bokstav c:

Sporskifter, skifter, signalgiver og skifteleder vil omfattes her.

Annet ledd bokstav d:

Dette omfatter personell som om bord i tog utveksler sikkerhetsmessig viktig informasjon med trafikkledelse eller fører av tog, samt gjennom signaler kommuniserer med fører i forbindelse med på- og avstigning. I tillegg omfattes personell som utfører beredskapsoppgaver om bord i tog. Ombordansvarlig, servicemedarbeider og brann/beredskapsvakt vil omfattes her i den grad de utfører oppgaver som nevnt.

Annet ledd bokstav e:

Dette omfatter den som på operativt nivå sikrer at arbeid og aktivitet i og ved spor ikke forårsaker konflikt av sikkerhetsmessig betydning mellom arbeid/arbeidsmaskiner og den ordinære trafikken. Arbeidsoppgaven innebærer som regel å kommunisere med trafikkledelsen om aktivitetenes samspill med den ordinære trafikken. Sikkerhetsmann og sikkerhetsvakt vil omfattes her.

Annet ledd bokstav f:

Dette omfatter for eksempel den som utfører driftsprøving, visitasjoner, bremseprøving, kontroll av last m.m. Personell som kun utfører vedlikehold i et verkstedmiljø omfattes ikke, selv om arbeidsoppgavene kan inneholde et visst innslag av vurderinger. Dersom det derimot er arbeidsoppgaver som hovedsaklig består av trafikksikkerhetsmessige vurderinger, omfattes disse selv om de utføres innenfor en vedlikeholdsvirksomhet.

Tredje ledd:

Forskriften gjelder ikke for førere på det nasjonale jernbanenettet som har førerbevis etter forskrift 27. november 2009 nr. 1414 om sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet (førerforskriften) eller som har foretatt periodisk helseundersøkelse i medhold av førerforskriften § 32. Disse førerne skal oppfylle helsekravene og gjennomføre helseundersøkelser i tråd med førerforskriftens bestemmelser.

Til § 3 (Informasjonsplikt for virksomheten og personellet)

Virksomhetens informasjon til personellet skal omfatte alle kravene i forskriften, men hvor det vesentlige må være at personellet gjøres kjent med at det skal gjennomføres helseundersøkelser og når disse skal gjennomføres.

Til § 4 (Generelt om helseundersøkelser)

Første ledd:

Ansvaret for at helseundersøkelser gjennomføres ligger på virksomheten også i de tilfeller der virksomheten gjennom avtale med en entreprenør el. krever at denne selv skal sørge for slike undersøkelser.

Annet ledd:

Det er ikke lagt opp til noen godkjenningsordning for leger som skal utføre helseundersøkelse etter denne forskriften. Det forutsettes imidlertid at legen har god kjennskap til de arbeidsoppgaver den undersøkte har, på lik linje med den kunnskap en lege må tilegne seg om enhver pasients arbeidsoppgaver i forhold til sykemelding, uførhet osv.

Skjemaet som skal brukes ved helseundersøkelser kan fås ved henvendelse til Statens jernbanetilsyn eller lastes ned her. Skjemaet inneholder detaljerte helseopplysninger om den undersøkte og skal forbli hos legen. Bestemmelsen om oppbevaring av skjemaet i siste punktum fritar ikke legen fra forpliktelser om det samme i annen lovgivning, eksempelvis helselovgivningen, arkivlovgivningen eller lignende.

Tredje ledd:

Det eneste kravet som stilles til attestens innhold i denne bestemmelsen er at det skal fremgå om kravene i forskriften er oppfylt eller ikke. Generelle krav til attester fremgår av helselovgivningen. Bestemmelsen om oppbevaring av attesten i siste punktum fritar ikke virksomheten fra forpliktelser om det samme i eventuell annen lovgivning.

Dersom den undersøkte arbeider i flere virksomheter skal attesten sendes til alle virksomhetene. Dersom den undersøkte går over til en ny virksomhet, forutsettes at kopi av attesten fås hos tidligere arbeidsgiver eller oppdragsgiver.

Til § 7 (Nærmere vurdering ved langvarig sykemelding eller gjentatt korttidsfravær)

Første ledd:

Arbeidsgiveren bør være observant i forhold til fraværsmønsteret, idet årsaken kan ha innvirkning på trafikksikkerheten, for eksempel ved misbruk eller psykososiale problemer. Langvarig sykemelding og gjentatt korttidsfravær kan tyde på at det foreligger forhold som gjør at kravene til helse ikke er oppfylt. Arbeidet bør derfor ikke kunne gjenopptas helt uten kontroll fra virksomhetens side i disse tilfellene.

Til § 9 (Periodiske helseundersøkelser)

Annet ledd:

Bestemmelsen gir anvisning på når helseundersøkelse skal foretas ved overgangene mellom de ulike periodene nevnt i første ledd. I tillegg skal den sikre at det ikke går for lang tid før helseundersøkelse foretas etter fylte 46 og 60 år.

Til § 10 (Sykdom m.m.)

Første og annet ledd:

Eksempelvis vil de generelle bestemmelsene i første og annet ledd kunne omfatte eventuell påvirkning en person kan ha hatt ved å ha vært direkte involvert i en ulykke eller en nestenulykke, der påvirkningen er av en slik art at arbeidsoppgavene ikke kan gjennomføres uten fare for trafikksikkerheten.

Når det gjelder nevrologiske og nevromuskulære sykdommer som multippel sklerose, parkinsonisme, progressive muskelsykdommer og resttilstand etter intrakraniell kirurgi bør vurderingen skje individuelt i forhold til reduksjon av bevegelighet. Det samme gjelder sykdommer i ledd og skjelett som kan begrense bevegeligheten.

Tredje ledd:

Følgende diagnoser vil falle inn under de enkelte underpunktene:

Tredje ledd bokstav a:

Angina pectoris, hjerteinfarkt, arytmier som kan medføre akutte bevissthetsforstyrrelser, tilstander etter koronaroperasjoner og hjerteklaffoperasjoner, hjertetransplantasjon, langvarig og vanskelig regulerbar hypertoni, utvidelse av koronarkar (med eller uten stent), A-V-blokk III, pacemakerbehandling, manifest hypotoni eller risiko for gjentagende ortostatiske blodtrykksfall.

Tredje ledd bokstav c:

Neurologiske og nevromuskulære sykdommer som multippel sklerose, parkinsonisme, progressive muskelsykdommer, narkolepsi og følgetilstander etter intrakraniell kirurgi. Større hodeskader, postkomosjonelt syndrom, apopleksi og andre cerebrovaskulære sykdommer vil også kunne falle inne under dette punktet.

Tredje ledd bokstav d:

Menieres sykdom og andre sykdommer som gir opphav til svimmelhet.

Tredje ledd bokstav e:

Eksempelvis søvnapne.

Tredje ledd bokstav f:

Psykose og schizofrene tilstander, hvor det legges særlig vekt på tegn til vrangforestillinger, hallusinasjoner, sinneutbrudd, desorientering og resttilstand etter aktiv sykdomsfase. Manisk depressiv sykdom, hvor tidspunktet for sykdomsdebut og antallet maniske eller langvarige depressive perioder er av betydning for vurderingen.

Til § 11 (Syn)

Bokstav c:

Kravet om at synskravet også skal oppfylles med briller er satt ut fra mulige problemer med kontaktlinser ved røykutvikling eller lignende.

Bokstav d:

Den som bruker briller eller kontaktlinser bør medbringe reservebriller og eventuelt et ekstra sett med linser, idet arbeidsoppgavene må avbrytes dersom en brille blir ødelagt eller en linse mistes og at reservebriller kan være nødvendig ved røykutvikling eller lignende.

Bokstav f:

Synsfeltet kan prøves med konfrontasjon, for eksempel Donders. Åtte meridianer bør undersøkes. Ved mistanke om en synsfeltdefekt bør det utføres perimetri.

Bokstav j:

Dersom bruk av Ishiharas fargetavler ikke gir en sikker konklusjon, kan Lanternetest benyttes.

Til § 12 (Hørsel)

Bokstav b:

I kravet om å ha utført de angjeldende arbeidsoppgaver i mer enn 5 år, ligger det ikke noe krav om at arbeidet er utført hos en og samme arbeidsgiver eller oppdragsgiver.

Til § 13 (Rusmidler)

Her bør det rettes særskilt oppmerksomhet mot oppstart og nedtrapping av medikamentell behandling, bytte av medikamenter eller endring av dosering.

Nærmere regler om forbud mot alkoholpåvirkning mv. og pliktmessig avhold for visse typer jernbanepersonell følger av lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 3a og § 3b og forskrift 16. oktober 2006 nr. 1160 om fråhaldsplikt for personell som utfører oppgåver som gjeld tryggleiken ved jernbane, medrekna sporveg, tunnelbane og forstadsbane mv. (fråhaldspliktforskrifta).

Til § 14 (Virksomhetens egne bestemmelser)

Bokstav a:

Med funksjoner menes her de avdelinger/enheter, stillingskategorier og/eller det personell som utfører de forskjellige arbeidsoppgavene som nevnt i § 1 i forskriften.

Bokstav b:

I tilfeller der helseundersøkelser skal utføres av en entreprenør el. etter avtale med virksomheten, og hvor ansvaret fortsatt ligger hos virksomheten i henhold til forskriften § 4 første ledd, vil det dreie seg om å angi hvor i organisasjonen ansvaret for å følge opp entreprenøren ligger.

Til § 15 (Unntak)

Dersom den som driver jernbanevirksomhet ønsker å bli unntatt fra hele eller deler av forskriften for hele eller deler av sin virksomhet, eller at enkeltpersoner eller grupper av personell skal gis unntak fra forskriften, kan virksomheten søke Statens jernbanetilsyn om dette. Søknaden bør inneholde en begrunnelse for hvorfor den angjeldende aktivitet eller vedkommende personell bør unntas. I de tilfeller der det søkes om unntak for en enkeltperson som ikke oppfyller kravene til helse, bør søknaden inneholde virksomhetens oppfatning om hvordan sykdommen, svekkelsen i synet eller hørselen el. påvirker de arbeidsoppgavene vedkommende utfører.

Hvorvidt det foreligger slike særlige forhold at unntak kan gis må avgjøres ut fra en konkret helhetsvurderingen i den enkelte sak, og hvor unntakets betydning for trafikksikkerheten må være det sentrale momentet i vurderingen.

Til § 16 (Overgangsbestemmelser)

Første ledd:

Bestemmelsen gjelder kun for personell som omfattes både av forskriften og av virksomhetens interne krav til helse. Dette innebærer at personell som omfattes av forskriften, men som ved ikrafttredelse ikke er omfattet av de interne kravene, må oppfylle forskriftens krav fra ikrafttredelsestidspunktet.

For det personell som omfattes av overgangsbestemmelsen, vil forskriftens krav gjelde fra og med neste periodiske helseundersøkelse, men senest fra 1. januar 2005. Tidspunktet for når neste periodiske helseundersøkelse skal foretas for den enkelte person, forutsettes å følge av de interne kravene.