Fra EU-regelverk til norsk rett

Hvordan utvikles regelverket i EU? Og hvordan blir dette regelverket til norsk rett?

Publisert: 01.09.2020   Endret: 01.09.2020

1

I EU er det ønskelig å utvikle jernbanetransporten i Europa – både for gods og passasjerer. Da vurderes det også om vi trenger nye regler for å gjøre eller gjennomføre dette. Hvordan kan regelverket være med på å utvikle jernbanetransport i Europa? Godstrafikk på jernbanen

2

Det er EU-kommisjonen som bestemmer om det skal lages et forslag til nytt regelverk i EU. EU-kommisjonen sitter i Brussel og ledes av 27 kommissærer. De har mer enn 30.000 ansatte som jobber for seg.

3

Når EU-kommisjonen begynner å jobbe med et nytt regelverk, er det én ting den ser på som veldig viktig: at alle må bli hørt. Det gjelder alle berørte parter, om de er fra næringen, er forbrukere, medlemsland eller andre som er interessenter på det området det skal lages regelverk om.  EU-borger

4

Hvordan blir berørte parter hørt? Det er det ingen fasit for, men EU-kommisjonen kan publisere en grønnbok som skisserer problemstillingen eller en hvitbok med konkrete forslag til regelverk. Den kan ha høringsmøter, konferanser eller andre typer høringer på nett. EU-kommisjonen setter gjerne en frist for høringsinnspill, og alle kan sende innspill.  Høring i EU

5

Etter noen måneder, eller kanskje noen år, legger EU-kommisjonen frem et konkret forslag til nytt regelverk i EU. EU-kommisjonen har gjort en stor jobb, men det er ikke den som skal bestemme om dette skal gjelde i EU. I EU er det Rådet og Europaparlamentet som bestemmer om forslaget skal bli regelverk. EU-kommisjonen sender sitt forslag over til både Rådet og Europaparlamentet.  EU-rådet

6

Rådet i EU består av medlemslandenes ministre. Det ivaretar medlemslandenes interesser. For eksempel møtes transportministrene i EU når saker på transportområdet skal diskuteres. Da kalles det TTE Council.  TTE Council

7

Europaparlamentet består av EU-politikere som er knyttet til ulike politiske grupperinger i EU. Det er 705 medlemmer som er valgt av og for EUs borgere.  Europaparlamentet

8

Når Rådet og Europaparlamentet får oversendt forslag til regelverk fra EU-kommisjonen, behandler de dette hver for seg. Men de kan også sette seg sammen og bli enige om endringer i forslaget EU-kommisjonen har lagt fram. Kanskje synes de at forslaget var litt for detaljert; da kan de ta vekk deler av det. Når de er enige om regelverket, vedtar de det.  Europaparlamentet avstemning

9

Det vedtatte regelverket – om det er et direktiv eller en forordning – blir publisert i Official Journal, og gjelder da i EU.  Official Journal

10

EU har fått nytt regelverk, men hva med Norge? Gjelder disse reglene automatisk i Norge?  Aurlandsfjorden

11

Nei, siden vi ikke er medlem av EU blir ikke EU-reglene automatisk gjeldende i Norge. Men vi er knyttet til EU gjennom EØS-avtalen. Vi er en del av det indre markedet i EU med fri flyt av kapital, varer, tjenester og mennesker. Da forplikter vi oss til å ha norske regler som tilsvarer EU-reglene. Dette er for at et felles marked bare fungerer godt hvis næringen har like konkurransevilkår og forbrukerne lik beskyttelse.  EUs fire friheter

12

Hvis EU-reglene gjelder det indre markedet, kaller vi dem EØS-relevante. EU og EØS/EFTA-landene blir enige om at reglene skal inn i EØS-avtalen, noe som forplikter EØS/EFTA-landene å gjennomføre reglene nasjonalt.
Det kan tenkes at deler av reglene ikke er EØS-relevante. For eksempel skal ikke straffebestemmelser tas inn i EØS-avtalen. Da blir partene enige om at EU-reglene tilpasses når reglene tas inn i EØS-avtalen.
 Ministre i EFTA og EU

13

Nå tas reglene inn i EØS-avtalen og blir forpliktende å gjennomføre nasjonalt i Norge.  

14

Men reglene gjelder fortsatt ikke for mannen i gata i Norge. Regelverket må gjennomføres i norsk rett, og det kan gjøres på flere måter. Noen ganger vil det være nødvendig å endre en norsk lov. Da vil Stortinget behandle et lovforslag med tilsvarende bestemmelser som det som ligger i EØS-avtalen. Det er først når Stortinget har vedtatt forslaget at det blir en del av norsk rett.  Stortingssalen

15

Andre ganger er det ikke nødvendig med en lovendring for å gjennomføre EU-regelverket – da gjennomføres det som en forskrift. En slik forskrift kan det både være Samferdselsdepartementet og Statens jernbanetilsyn som har fått myndighet til å vedta.  Knut Arild Hareide og Erik Ø. Reiersøl-Johnsen

16

Når EU-regelverket er vedtatt, enten som lov av Stortinget eller som forskrift av Samferdselsdepartementet eller Statens jernbanetilsyn, har vi oppfylt våre EØS-forpliktelser. Bestemmelsene i EU-regelverket er blitt en del av norsk rett.