Spørsmål og svar

Har du spørsmål? Les hva andre har spurt om eller spør oss selv.

Publisert: 05.02.2020   Endret: 12.08.2020

Spørsmål og svar kan bli publisert på nettsiden hvis informasjonen kan være av nytte for flere. Vi anonymiserer spørsmålsstillerne.

For ordens skyld: Statens jernbanetilsyn omtaler denne samlingen direktiver og forordninger som «den fjerde jernbanepakken» eller «EUs fjerde jernbanepakke» basert på praksis i engelsk og tysk.


Hva er den fjerde jernbanepakken?

EUs fjerde jernbanepakke er en samling med lovgivning fra 2016 utformet for å fullføre det indre markedet for jernbanetjenester og -produkter i Europa. Pakken fokuserer på innenlands persontransport og følger opp tidligere pakker som har omhandlet grensekryssende godstransport (2001), innenlands godstransport (2004) og grensekryssende persontransport (2007).

Hensikten er å forenkle og harmonisere prosessene for å gi tillatelse til nytt eller endret togmateriell og gi sikkerhetssertifikat til togselskaper. I tillegg innføres krav som legger til rette for økt bruk av konkurranse på likeverdige vilkår.

Når vil saken bli fremmet til behandling i Norge?

Regjeringen har lagt frem forslag for Stortinget om at Norge, gjennom EØS-avtalen, slutter seg til EUs fjerde jernbanepakke. Forslaget blir trolig behandlet høsten 2020. All videre fremdrift og eventuell gjennomføring av pakken i norsk rett avhenger av Stortingets vedtak.

Når vil EUs fjerde jernbanepakke bli innlemmet i EØS-avtalen?

Om Stortinget gir sin tilslutning, blir den fjerde jernbanepakken behandlet i EØS-komiteen høsten 2020. Det vil trolig gå noe tid fra pakken behandles der til EØS-komitébeslutningen blir gjeldende for EØS-landene (Norge, Island og Liechtenstein).

Hvem vil bli omfattet av endringene som kan komme?

Endringene i den fjerde jernbanepakken vil omfatte alle som:

  • produserer eller endrer kjøretøy som blir brukt på jernbanen
  • driver trafikkvirksomhet
  • forvalter infrastruktur
  • regulerer sikkerhet og samtrafikk på jernbanen
  • søker om tillatelse for kjøretøy og infrastruktur og sikkerhetssertifikat
  • gir kontrakter om offentlig tjenesteyting av persontransport med jernbane

Hvilke strekninger og tog blir omfattet?

Den fjerde jernbanepakken vil gjelde hele jernbanenettet. Sidespor, museumsbane og trikk/T-bane blir ikke omfattet.

Påvirkes reglene om føreropplæring og førerkompetanse?

Nei. Den fjerde jernbanepakken medfører ingen endringer i krav til opplæring og kompetanse for lokførere. For å kunne kjøre tog i Norge, må lokførere ha sertifikat som omfatter kompetanse for kjøring på de aktuelle norske strekningene med det aktuelle togmateriellet, og beherske norsk på et tilfredsstillende, gitt nivå.

Skal Det europeiske jernbanebyrået (ERA) gjennomføre tilsyn med togselskaper?

Nei. I de sakene der ERA treffer vedtak, vil det være de nasjonale sikkerhetsmyndighetene som har ansvaret for oppfølgingen gjennom tilsyn, slik som i dag. Alle togselskaper som får utstedt felles sikkerhetssertifikat av ERA er gjenstand for tilsyn fra Statens jernbanetilsyn når de opererer i Norge. Kravene til tilsyn forblir de samme som før.

ERA kan besøke og inspisere jernbanevirksomheter ved utstedelse av sikkerhetssertifikat. ERA og Statens jernbanetilsyn skal samordne tilretteleggingen av slike besøk. ERAs eventuelle inspeksjoner foretas som en del av søknadsprosessen. ERA har ikke myndighet til å besøke og inspisere jernbanevirksomheter etter at sikkerhetssertifikatet er utstedt. Det er dermed ingen vesentlig endring i Statens jernbanetilsyns rolle som tilsynsmyndighet.

Hvordan bidrar Norge i ERAs arbeid?

På vegne av Norge deltar Statens jernbanetilsyn fullt ut i ERAs arbeid. Videre er Norge representert i ERAs styre, men uten stemmerett. I tillegg får flere bransjeorganisasjoner delta i ERAs arbeid, og her er norske virksomheter og organisasjoner representert gjennom sine europeiske paraplyorganisasjoner. Norske borgere kan få jobb i ERA på lik linje med EU-borgere.

Samlet bidrar dette til at kunnskap om norske forhold og metoder blir spilt inn i ERAs arbeid med koordinering og utvikling av jernbanesektoren.

Åpner det nye regelverket for at Statens jernbanetilsyn fortsatt kan utstede sikkerhetssertifikat og kjøretøytillatelser?

Ja, togselskapene kan be om at felles sikkerhetssertifikat gis av den nasjonale sikkerhetsmyndigheten istedenfor ERA, dersom bruken er begrenset til dette landet. Tilsvarende kan man be om at den nasjonale sikkerhetsmyndigheten i et annet EU-land utsteder kjøretøytillatelser, hvis bruksområdet er begrenset til jernbanenettet i dette landet.

Tar ERA høyde for lokale forhold ved tillatelse til å ta i bruk et kjøretøy?

I tilfeller der ERA gir tillatelse, må byrået rådføre seg med den nasjonale sikkerhetsmyndigheten for kjøretøyets bruksområde. I Norge er dette Statens jernbanetilsyn. Den nasjonale sikkerhetsmyndigheten vurderer søknaden om tillatelse til å ta i bruk et kjøretøy med hensyn til relevante forhold i medlemslandet og nasjonale regler.

Hvor lang tid tar det å saksbehandle søknader om tillatelse til å ta i bruk et kjøretøy?

Den som gir tillatelsen skal innen en måned gjennomføre en kontroll av om søknaden er komplett. For å vurdere om kjøretøyet er i samsvar med en kjøretøytype som allerede er tillatt tatt i bruk, skal også avgjørelsen treffes innen en måned. For andre tillatelsessaker må det fattes en beslutning innen fire måneder etter at det er stadfestet at søknaden er komplett.

Tidsfristen kan forlenges dersom prosessen for tillatelse må vente for at søkeren skal komme med ytterligere informasjon som blir etterspurt i saksbehandlingen.

Innføres det krav til konkurranse om persontogtrafikken?

Staten ved Jernbanedirektoratet er ansvarlig for å inngå avtaler om offentlig kjøp av persontogtransport. Hovedtyngden av trafikken har frem til nå vært kjøpt inn av staten ved såkalt direktetildeling til tidligere NSB (nå Vygruppen). Avtaler om å utføre trafikk i visse områder eller på visse strekninger er det nå konkurranse om. Uavhengig av EUs fjerde jernbanepakke gikk et flertall på Stortinget inn for å innføre konkurranse om persontogtilbudene i Norge under behandlingen av regjeringens jernbanereform våren 2015.

Den fjerde jernbanepakken inneholder krav til hvordan myndighetene skal gå frem når de inngår nye avtaler om offentlig kjøp av persontogtransport.

Finnes det unntak fra kravet til konkurranse?

EUs fjerde jernbanepakke åpner for å tildele kontrakter direkte (altså uten konkurranse) i visse tilfeller:

  • Når særlige omstendigheter gjør at direktetildeling av kontrakten vil gi bedre kvalitet på tjenestene og/eller høyere kostnadseffektivitet.
  • Ved manglede interesse i markedet/mangel på tilbydere.
  • Ved lav kontraktsverdi eller begrenset omfang av transporten.
  • Som hastetiltak ved fare for trafikkavbrudd.

Etter det første alternativet kan myndigheten (i Norge er dette Jernbanedirektoratet) tildele kontrakter direkte hvis det anses «berettiget ut fra de relevante strukturelle og geografiske særtrekkene i markedet og jernbanenettet, særlig med hensyn til størrelse, særtrekk ved etterspørselen, jernbanenettets kompleksitet, teknisk og geografisk isolasjon og de tjenestene som omfattes av kontrakten». Dette fremgår av EUs kollektivtransportforordning. I slike tilfeller skal det være mulig å be om en vurdering fra et uavhengig organ. Det vil si at en berørt aktør kan be om at det gjøres en vurdering av om forordningens vilkår for direktetildeling er oppfylt. Samferdselsdepartementet legger opp til at Statens jernbanetilsyn blir utpekt som et slikt uavhengig organ.

Mer om jernbanepakker

Kva er ein jarnbanepakke?

Fant du det du lette etter?