Gjennomføring av risikovurdering for fornøyelsesinnretninger

Dette er et eksempel på en beskrivelse av hvordan dere kan gjennomføre jevnlige risikovurderinger med tilhørende handlingsplaner.

Metodebeskrivelsen er i tråd med anerkjent metode. Beskrivelsen er et eksempel for en virksomhet som har fornøyelsesinnretninger. Den må tilpasses virksomheten deres og hvordan dere gjør risikovurderinger hos dere. 

Krav i tivoliforskriften § 2-11 andre ledd bokstav c:

«I sikkerhetsstyringssystemet skal virksomheten minst beskrive […] C. hvordan jevnlige risikovurderinger og de tilhørende handlingsplanene skal gjennomføres»

Krav i tivoliforskriften § 2-12 første ledd:

«Risikovurderingen skal gjennomføres i tråd med anerkjente metoder. Avvik skal være en del av grunnlaget for risikovurderingene.»

Eksempel

Rutine for gjennomføring av risikovurderinger og tilhørende handlingsplaner

1. Formål

Formålet med denne rutinen er å sikre at {navn på virksomheten} gjennomfører systematiske og dokumenterte risikovurderinger for virksomhetens innretning etter anerkjent metode, i tråd med:

  • tivoliforskriften § 2-12
  • Arbeidstilsynets veiledning om risikovurdering
  • [navn på standard]

Metoden skal sikre at farer identifiseres, risiko vurderes, og tiltak prioriteres og gjennomføres gjennom en sporbar handlingsplan.

2. Hvem skal gjøre risikovurderinger

[Navn og rolle] skal gjennomføre risikovurderinger i tråd med denne rutinen. [Navn og rolle] skal delta i gjennomføringen. 

3. Når risikovurderinger skal gjennomføres

  • Minst én gang per år for alle innretninger og ved behov for å sikre at identifiserte risikoer blir håndtert.
  • Ved endringer i drift, utstyr, prosedyrer eller organisering.
  • Etter ulykker, hendelser, nestenulykker eller avvik.
  • Ved oppstart av sesong.

Trinnvis metode (i tråd med anerkjent metode)

TRINN 1: Kartlegge farer

Vi skal ha oversikt over alle farer som kan oppstå i innretninger hos oss. 
Farene kartlegges ved å ta utgangspunkt i følgende farekategorier med eksempler på faremomenter i parentes:

  • Maskinelle farer (for eksempel dreieskiver, sikkerhetsbøyler, motoraksler, deksler og transportbånd)
  • Driftsmessige farer (bemanning, rutiner og kommunikasjon)
  • Miljømessige farer (vær, ising, sikt, vind og temperatur)
  • Resultatet dokumenteres som en liste over farer i skjema for risikovurdering [referanse til skjema som brukes].

TRINN 2: Beskrive mulige hendelser og konsekvenser 

For hver fare skal vi beskrive:

  • hva som kan skje (f.eks. klær, hår, smykker og sekker som kan fanges i kjeder, akslinger eller hjul)
  • hvem som kan bli skadet
  • hvilken skade som kan oppstå (fra mindre personskade til dødsfall)

TRINN 3: Vurdere sannsynlighet

Sannsynlighet skal vurderes etter en tydelig definert skala tilpasset virksomhetens drift:

Skala for sannsynlighet
SkalaBeskrivelseEksempel for berg-og-dal-bane
1 – Svært litenKan skje hvert 10.–20. år Brudd på hovedkomponent med dokumentert god tilstand
2 – Lite sannsynligKan skje hvert 5.–10. år Hærverk på skiheis/anlegg
3 – MuligKan skje hvert 1–5 årPåkjørsel av fastmontert utstyr
4 – SannsynligKan skje flere ganger pr årSikksakk-kjøring i heistrasé
5 – Svært sannsynlig Forventes å skje jevnlig Fall ved avstigning

TRINN 4: Vurdere konsekvens

Konsekvenser vurderes etter en tydelig definert skala tilpasset mulige hendelser i virksomheten:

Vurdering av konsekvens
SkalaBeskrivelseEksempel
1 – UbetydeligIngen skadeKun driftsforstyrrelse
2 – Mindre alvorligLett personskadeSkrubbsår, kortvarig ubehag
3 – AlvorligSkade som krever medisinsk behandlingBruddskade
4 – KritiskLivstruende skadeStygt fall, påkjørsel
5 – KatastrofalDødsfallAlvorlig ulykke

TRINN 5: Beregne risiko

Risiko defineres som:

Risiko = Sannsynlighet × Konsekvens

Risikotallet brukes i prioritering av oppfølging av tiltakene i handlingsplan.

Risiko før tiltak visualiseres i en risikomatrise:

  • Grønn: akseptabel risiko
  • Gul: tiltak kreves
  • Rød: tiltak må iverksettes umiddelbart før drift kan fortsette

TRINN 6: Identifisere og prioritere tiltak 

For hver fare som havner i rødt og gult område skal det settes inn tiltak. 

Tiltak deles i disse tre kategoriene:

  1. Tekniske tiltak (vedlikehold, utskifting og oppgradering)
  2. Organisatoriske tiltak (kompetanse, opplæring, rutiner og instrukser og bemanning)
  3. Operative tiltak (skilt, prosedyrer, brukerveiledning og avsperring)

Tiltakene skal prioriteres etter risiko og lovpålagte krav. 

For hvert tiltak skal følgende spesifiseres konkret:

  • Tiltaksbeskrivelse (hva skal vi gjøre?)
  • Ansvarlig person (hvem skal gjøre det?) 
  • Frist (innen når?)
  • Status (planlagt – pågående – gjennomført) 

Dette utgjør handlingsplanen.

TRINN 7: Evaluere effekt av tiltak

Når tiltak er gjennomført skal risiko vurderes på nytt:

  • Har sannsynlighet gått ned?
  • Har konsekvens gått ned?
  • Er risikoen nå akseptabel?

Evalueringen dokumenteres med dato og signatur i oppdatert risikovurdering og handlingsplan.

TRINN 8: Oppdatere risikovurderinger jevnlig 

Minst én gang per år skal:

  • nye farer vi er kjent med legges inn
  • tiltak oppdateres
  • hendelser og avvik gjennomgås
  • risikovurdering revideres og signeres

Krav til dokumentasjon

Selve risikovurderingen dokumenteres i skjema for risikovurdering [referanse til skjema som brukes].

Skjemaet skal inneholde:

  1. referanse til metode (dette dokumentet)
  2. dato og deltakere
  3. kartlagte farer
  4. mulige hendelser og konsekvenser
  5. vurderinger av sannsynlighet 
  6. vurderinger av konsekvens 
  7. beregnede risikoer
  8. tiltaksliste
  9. handlingsplan med frister
  10. evaluering etter gjennomførte tiltak